Annelie on asthma, humor, and the world.

I blog so that you can learn. Asthma is a handicap possible to overcome with Your help, learn why. Search the Testimonies, Go Fragrance Free archive and product testing.Collected knowledge through many years. Read "About site..". for more information.

An ordinary day with asthma – By Annelie Molin 2011

4 Comments

(Scroll down for English)

Dette er noen helt vanlige dager med astma: Jeg våkner om morgenen. Jeg føler meg sliten, noen ganger tenker jeg: “- Har jeg sovet nok i natt, eller er det astma?” Så trøtt. Hiver beinene over sengkanten og kommer meg ut av sengen og går på kjøkkenet for å ta min medisin: inhalerer og tar allergi piller. Først tar jeg mine allergi piller og svelger det med litt vann. Så på en vanlig morgen jeg tar 2-3 inhalasjoner av Symbicort og skyller munnen med vann. Legen min sier jeg må rense munnen fordi hvis jeg ikke gjør det så kan risikere å få en soppinfeksjon i munnen, jeg ønsker ikke det. Soppinfeksjon kan bli en av baksidene med Symbicort Turbuhaler om man ikke skyller godt. Etter et minutt eller to kan jeg kjenne min pust blir bedre og samtidig kjenner jeg meg raskere og mer våken, kroppen får mere oksygen. På en dag da jeg er sjuk og har en forkjølelse da må jeg doble dosen Symbicort til 4-6 inhalasjoner hver gang jeg medisinerer, kanskje mere. Etter frokost er det å enten gå på jobb eller en fridag, ut av huset. Nå er det på tide å møte resten av verden, og omgås med mennesker og alle deres vaner. I en arbeidsdag sitter jeg bak rattet i en buss og møter mange mennesker i en ganske stor by, og de fleste av dem bruker parfyme, og svært mange av dem røyker. De går inn i bussen uvitende om at jeg har astma. De lukter av parfyme, noen har virker som om de har dusjet i den samme morgenen, andre har brukt parfymerte kroppspleie, hår og dusj. Noen bruker gammel parfyme, det kan du lukte fra duften av det. Klærne lukter fra parfyme fra vaskemidler, tøymykner, parfymerte deodoranter og slikt. Parfyme i sin reneste form, parfyme, barbervann, cologne og andre parfymerte produkter. Sterke hårsprayer osv. Lukten treffer nesen min, og det dufter ofte godt. En røyker kastet sigaretten utenfor bussen og går smilende inn dørren mens han blåser røyken ut inne i bussen, røyken ender opp hos meg etterhvert, og noen blåser røyken rett i ansiktet mitt. Siden jeg trenger oksygen som alle andre, så må jeg også puste akkurat som alle andre. Den parfymen og røyken som nettopp rørte nesen min er nå på vei ned til lungene mine. Nå skjer det, jeg kjenner en raspende følelse fra lungene mine, jeg hører og kjenner surkling fra lungene, så får jeg tung pust. Det er betennelsen i bronkiene og musklene rundt bronkeine som kramper i lungene som tetter luftveien. Det er det som skjer ved astma. Det blir vanskeligere å puste, og da kjenner jeg at lungene mine strammer seg sammen og låser seg i en stram posisjon. Jeg begynner å hoste. Hoste er kroppens måte å jobbe hardere for å få luft, og ved å hoste for å få mer luft må jeg også inhalere mer av andre personers parfyme eller røyk som er i lufta, og da får jeg enda mer vanskelig å puste, og jeg hoster hardere og hardere. Det blir en ond sirkel. Kunden spør gjerne om det er virus? Smitter det? Jeg må få frisk luft, derfor åpner jeg sidevinduet, jeg kjenner den friske luften som kommer inn, og jeg snur hodet litt vekk fra kunden for å begrense noe av den parfymen og røyken fra å få direkte tilgang til lungene mine. Jeg prøver å få i meg frisk luft utenfra ned mine luftveier, og hvis det ikke hjelper holder jeg pusten for å unngå å få kundenes parfyme og røyk i lungene mine. Så selger jeg billetten og gir kunden vekselen så fort som mulig. Når kunden forlater køa for å sette seg får jeg det travelt med å ta min medisin Ventoline. 2-3 inhalasjoner eller mere. Ofte hjelper det, men hvis ikke da må jeg ta litt Symbicort også. Da må jeg skylle munnen min med vann. Jeg har ikke toalett ombord, så jeg må gå ut og spytte vannet ut i gaten. Jeg føler meg som en idiot. Jeg lurer på hva de synes som ser meg spytter vann? Vel, vel, jeg må, og jeg har en god grunn. Jeg kan ikke noe for det. De må tro og tenke hva de gjør. Jeg ønsker ikke å få soppinfeksjon av medisinen. Så kommer neste person, og neste og neste og neste… Noen bruker parfyme, andre har ikke sprayet parfyme på seg, men bruker dufttilsatte vaskeprodukter for sine klær, kropp eller hår. Parfymerte produkter lukter også, og den inneholder de samme stoffene som vanlig parfyme og parfymert deodorant. Andre bruker dufttilsatte hårprodukter og hårspray. Det er stoffene i produktene som gjør meg sjuk, som er årsak til pustebesværen, ikke lukten. Det går ned i lungene mine, jeg blir sjuk av det også på likt med ren parfyme. De fleste tenker ikke på at andre også bruker parfymerte produkter, det virker som om de tror i hvert sitt hjørne av verden at det bare er de selv som gjør det. Samlet blir det mye. I hverdagen møter jeg hele tiden folk som bruker parfyme av noe slag. Det er overalt.

Hårspray, det stinker lang veg. Noen mener det lukter godt, og mange mener det er jo så pent. Er det? Jeg blir bare sjuk av det, dessuten, håret blir stivt, lite pent og lite godt å ta på. Jeg liker i hvert fall ikke hår som er stivt og hardt av klister.

Jeg sitter med noen venner. En ruller en sigarett fra Tidemanns Rød tobakk. Vi sitter inne, men min venn røyker alltid utendørs, men da han ruller sin sigarett da spres kjemikalier fra tobakken som treffer nesen min, det lukter ikke så ille i pakken sin, duften og kjemikalier i lukten trenger ned i lungene mine og astma situasjonen kommer i gang igjen. Jeg flytter en meter unna i sofaen, snur hodet mitt og prøve å ikke puste det inn. Jeg sier ingenting. Så går han ut for å røyke. Jeg kan ikke bli med, jeg blir sjuk av røyken. Jeg sitter alene i sofaen og stirrer i veggen. Kjenner meg ensom.

Jeg går til kjøpesenteret for å handle. Jeg spatserer inn i en motebutikk og tenker på å kjøpe en genser. Gleder meg til å finne noe. Jeg går rundt i butikken og finner det jeg leter etter. Gla og fornøyd søker jeg håpefult etter kassan og finner den. Like ved siden av kassan er parfymeavdelingen plassert, egentlig på sidene, og foran, som en hestesko. Kassan er omkrinset av parfymeprodukter. Folk står der og prøver parfyme på seg, de sprayer parfyme fra flaskene. Jeg kan kjenne lukten fra langt borte. Kassan er bare noen skritt unna. Jeg ser på genseren min, og deretter på parfymestanden. Jeg vet at hvis jeg går dit bort til kassan da vil jeg bli sjuk. Med et trist sukk legger jeg den genseren tilbake på hyllen hvor jeg fant den og forlater butikken. Ingen genser til meg, og alt på grunn av parfyme. :'( Jeg går for å ta meg en kopp kaffe istedenfor. Jeg går til kaffebaren.

I kaffebaren der sitter jeg blant mange mennesker. Mange har kledd seg fine for å møte venner. Hyggelig. Det triste ved det er at de også kler seg opp i parfyme. Jeg drikker min kaffe. Føler infeksjonen i lungene snike seg på meg på grunn av parfymen, eg. kjemikaliene den er laget av, sprer om seg i luften. Hvis jeg blir meget plaget da kommer jeg til å bli meget dårlig, og da må jeg reise herfra også.

Møter med en venn på byen. Vi spatserer rundt. Det er en solrik dag og min venn foreslår en kaffe eller en pils i solen. Ok, sier jeg, og tenker for meg selv at dette er fint. Samtidig blir jeg bekymret over røykere fordi jeg vet av erfaring at det fungerer dårlig. Jeg ser meg rundt for å se om det er noen ledige bord, et bord uten røykere sittende rundt det. Ah! Det er et! Vi sitter og bestiller våre drinker og snakker. Halvveis gjennom pilsen og kaffen, og personen ved bordet ved siden av meg tenner en sigarett. Vinden driver røyken i min retning. Jeg kjenner astmaen slå til mot min helse igjen, akkurat som i bussen. Vi sitter ute, det er stort sett lov å røyke der, men bare om det ikke er til plage for andre. De ferreste vet om den regelen, og å krangle med en røyker som ikke kjenner lova er som å ruse med hodet inn i en vegg. Jeg får pustevansker. Det blir ille, og jeg må dra. På grunn av røyken og fordi jeg blir sjuk så må også vennene bryte opp. Kosen ødelagt. Vi betaler for våre drikker og tar en spasertur på kaiene langs kanalen. Noen røykere går foran meg. Jeg blir sjuk av røyken og jeg krysser hit og dit for å unngå deres avgasser, for å kunne klare å unngå å bli sjuk, men jeg klarer det ikke og røyken treffer lungene mine. Jeg blir sjuk igjen. Stille foreslår jeg til mine venner å ta en annen vei i håp om at der ikke vil være noen røykere. Vi går dit. Det er ok for en stund og lungene letter, men så kommer slike røykere og røyk igjen. Jeg går rundt dem i sikk sakk for å unngå det. Vi ønsker å gå inn i kjøpesenteret, der er det ikke tillatt å røyke, der er røykefred inne i kjøpesenteret, deilig, men grunnet røykeforbudet er det slik at folk står foran inngangen for den “siste røyken”, der de røyker seg opp. Røyken er tykk foran dørene. Jeg blir redd og bekymret og tenker at jeg må passere det, jeg vet jo hva som skjer om jeg inhalerer det. Jeg passerer dem, holder pusten for å unngå røyken fordi hvis jeg ikke gjør det da vil jeg bli sjuk igjen. Hvis det er for mange som står der foran døren da jeg skal passere og det tar for lang tid å komme forbi, da kan jeg kanskje ikke holde pusten lenge nok, og får pustevansker igjen.

Kvelden kommer og en idé om å gå til baren kommer opp. Idéer om å gå på pøben kommer for det meste ikke fra meg ettersom jeg ikke liker det så mye, men jeg er ikke negativ til å gå ut hvis jeg blir spurt, sånn for å omgås. Vi ønsker å gå inn inngangsdøren, og kikker spent etter den. Foran pøben i rekken av folk er også folk der røyker overalt. Det er mange mennesker som venter, nesten like mange røyker. All røyk fra menneskene rundt meg går ned til lungene mine. Jeg blir sjuk (på samme måte som jeg sa før) og jeg må forlate køen og la mine venner køe for meg. Jeg står alene langt borte fra de andre. Lurer på hva de snakker om? Jeg føler meg veldig ensom. Vi får endelig gå inn i pøben, får et bord, det er høg musikk og jeg kan knapt høre de andre snakke. Karn ved siden av meg ved nabobordet lener seg fram mot meg for å snakke. Jeg tenker at det kan jo kanskje være hyggelig. Jeg kan lukte røyk i pusten hans. Jeg føler lungene mine protesterer, og jeg får problemer med å puste. Ingen røyking er tillatt inne, men det spiller ingen rolle i denne situasjonen, jeg blir sjuk av kjemikaliene i pusten hans. Jeg unnskylder meg og vender meg til mine venner i stedet. Kanskje han var hyggelig? men jeg foretrekker å spare min helse, ellers må jeg gå hjem med en gang. Der var en mulig venn borte. Vi blir en stund til og snakker, hører på musikk. Hjem igjen. Tid for å gå til sengs. Men først må jeg ta min Symbicort, tar 2-3 inhalasjoner (4-6 om jeg her forkjølet), pusse tennene mine. Og så ZZZZZZZZZZZZZZZZZZ.

Noen ganger kan jeg ikke sove så godt, og noen ganger våkner jeg også på grunn av astman. Jeg har erfaringer av å våkne opp ved et astmaanfall. Det er en skremmende opplevelse, man kjenner at lungene tar struptak på en og man bråvåkner. Mine lunger kvelte meg, og jeg våknet. Lungene strammet, jeg fikk ikke luft. Måtte skynde på kjøkkenet for å ta medisiner. Astma er ikke noe kjekt.

En ny mandag, en ny uke på jobb. Folk går inn i bussen med sin parfyme og røyk. Jeg selger billetter som forrige uke, og uka før, og uken før det… Jeg fortsetter å bli sjuk av andre sin parfyme og røyk. De lener seg mot meg for å kunne snakke i all støyen i bussen, og igjen og igjen røykeres sin pust utløser min astma, og igjen og igjen blir jeg sjuk.

Etter jobb må jeg gå på shopping. Jeg trenger litt mat og noen vaskeprodukter, rengjøringsmidler og hygieneprodukter. Jeg tar en handlevogn, og rusler ned til hyllene. Tar min juice, brød, margarin, melk, middag, frukt og grønnsaker. Så langt går alt bra. Nå er det på tide å gå inn blandt hyllene for å kjøpe vaske- og rengjøringsmidler. Her er mye å velge mellom, alle slags merker og de fleste av dem er fulle av parfyme, farge og kjemikalier, det jeg ikke tåler. Og midt i iblandt det finner jeg de produktene jeg kan bruke uten å bli sjuk. Problemet er bare at de er plassert blandt alle de produktene jeg blir sjuk av, og for å kjøpe dem må jeg stå midt opp i eimen og avgassingen av alle kjemikalier fra de andre produktene jeg bli sjuk av. Selv om de er i sine pakker er konsentrasjonen av parfymer og kjemikalier i luften så sterk jeg at bli sjuk likevel. Lungene mine tetter og jeg blir sjuk igjen. Hvorfor kan de ikke ha en spesiell hylle på egen hånd for disse produktene? Jeg blir sint, og jeg tenker at jeg har jeg bedt dem så mange ganger! Noen ganger har jeg bokstavelig talt måttet løpe inn i gangen å ta tak i produktet jeg ønsker og så løpe fort ut igjen for å bli så lite eksponert som mulig. Jeg føler meg som en idiot når jeg gjør det. Jeg ser meg rundt for å se om noen så meg gjøre det? Hva ville de tenke? Samme skjer når jeg må kjøpe dusjsåpe, såpe, sjampo og balsam. Alle står plassert i midten av alle merkene jeg bli sjuk av, og jeg må gå gjennom eimen i fare å bli sjuk bare for å kjøpe det jeg ikke blir syk av. Kan jeg få spørre… Hvor idiotisk er det? Det ville vært mer kundevennlig om de hadde en egen reol for allergivennlige produkter.

Ut på tur og aldri sur, og man må etterhvert etter å ha spist og drukkit gå på do en tur. Ser seg om etter et sted der man kan låne toalett, finner en og har det veldig travelt med å komme seg på do. Ja, du kjenner den følelsen? Jeg kommer inn på toalettet som ser rent og ryddig ut og skal til å sette meg, da hører jeg et pffff… fra inni rommet. Jeg ser opp og der på veggen er det montert en duftmaskin som er programmert å spre duft i toalettrommet for å skjule folks egenlukt. Jeg har ikke rukket å bli ferdig men må bare avslutte fordi innholdet i denne duften gir meg akutte astmaanfaller og om jeg ikke kommer meg fort ut da går det ille. Hostende går jeg til en ansatt og informerer om hva som er galet, det ser ofte på meg som et stort spørsmålstegn og sier at det visste de ikke. Dette skjer altfor ofte at det er montert slike apparater og blokker på toaletter og jeg ender opp med å ikke kunne gå inn på do. Aner dere hvor ille det er å måtte velge mellom å gå på do eller å være frisk? (les symtomfri) Jeg har egentlig ikke noe annet valg enn å gå fordi å bli på toalettet da disse avgir seg sine kjemikalier til luften er akutt farlig for meg, jeg ender derfor opp med å ikke få gå på do og min søken med å finne et annet toalett jeg kan bruke fortsetter. Jeg husker en gang jeg måtte innom 4 steder før jeg fant et toalett uten noe som helst slike inretninger, 5. gangen hadde jeg hell. Det er bare ikke greit å forurense luften slik, alle må få puste uten problemer og få kunne bruke doen. Det er langt bedre å vaske parfymefritt oftere og lufte ut.

Kvelden kommer og jeg får en telefon. En venn spør om jeg ønsker å gå på restaurant? Jeg blir veldig glad og sier ja! Kjempehyggelig! Jeg henter deg om en halv time, sier jeg. :) Jeg parkerer utenfor og venter på ham. Når han entrer bilen smiler jeg og sier Hei! og i samme sekund jeg får et astmaanfall. Han glemte at jeg har astma og hadde sprayet etterbarberingsvann over hele seg. Den aftershaven var så sterk, og fylte hele bilen, jeg måtte åpne alle vinduene på vid gavel samtidig som jeg hostet stygt, da lungene prøver å få luft, og tok min medisin. Men medisinen hjalp ikke, den var ikke nokk, det ville ikke gi seg. Det er gjerne slik da man blir eksponert for noe man ikke tåler om det ikke forsvinner fra omgivelsene. Det var kaldt ute og vi kjørte med vinduene helt åpne. Min venn frøs, men jeg kunne ikke lukke vinduene, fordi hvis jeg gjorde jeg ville bli veldig sjuk, jeg måtte ha frisk luft ellers går det ikke. Jeg kan ikke sitte i en bil der er parfyme, og det var en 15 minutters kjøretur til restauranten. Jeg måtte ha vinduene åpne, men selv med vinduene åpne ble jeg sjuk også om det ble bittelitt bedre. Eneste andre alternativet ville vært å la ham ut av bilen og la ham gå hjem. Det opplevde jeg ville vært uvennlig. På restauranten var jeg sjuk hele kvelden. Den etterbarberingsvannet nådde meg over hele bordet, og min helse var avvist hele kvelden. Jeg prøvde å medisinere, det hjalp litt, men det var egentlig aldri slutt på elendigheten. Det var i grunn like ille fra start til slutt. Det var også mulig å høre det på snakkingen min, man må ha god pust for å snakke, luften må ha fri ferdsel i luftveiene. Min pust gjorde at stemmen min hørtes rar og skurrende ut. Etter en stund måtte jeg besøke dametoalettet. Både for å komme gå på toalettet, for å få et avbrekk fra barbervannet hans, og også for å ta medisinen min. Tok min Symbicort medisin (min Ventoline aleine var ikke sterk nok å bekjempe anfallet) og jeg trengte å skylle munnen min. Jeg gikk inn til dametoalettet og en vegg av parfyme i form av vaskemidler og sk. luftoppfrisker møtte meg, luftforurenser er et bedre ord spør du meg. Jeg måtte bare på do, jeg tok medisin, og for å skylle munnen min måtte jeg på do da jeg må spytte ut vannet (det kan man jo ikke gjøre ved bordet) og nå fikk jeg igjen pusteproblemer på grunn av rengjøringsmidler og luftoppfrisker. :( Fra asken igjen i ilden. Jeg renset munnen, og gikk deretter raskt ut igjen, tilbake til bordet og all barbervann. Fortsatt like sjuk. Ingen fred å få. Enda en slutten av en dag kom. Igjen tok jeg mine medisiner før natten. Falt i søvn. Jeg hadde det ikke bra i det hele tatt.

Blandt flere kolleger ble ikke min bønn om hensyn tatt godt imot, da jeg sa noe fikk jeg mye pes. Om dem bare visste hvor ille dagene mine var. Og kunder, jeg smilte alltid og sa hei da de kom inn, men det viste vel i ansiktet mitt at jeg ikke hadde det så godt. Jeg husker spesielt en kvinne som kom for seint til avgangen og jeg var allerede forsinket pga diverse grunner. og var i ferd med å lukke dørrene. Da kommer hun ruslende i ro og mak og jeg sier som vanlig Hei og smiler, og ber henne tenke på å være ute i litt bedre tid neste gang. Jeg gjorde mitt beste for å være vennlig. Da sneste hun bare til meg og sa masse stygt. Jeg var på vippen, det var like før jeg skulle gå hjem og jeg hadde tatt så mye medisiner for å ha frie luftveier og være på jobb at kroppen sa fra. Det var lite sjåfører å tilgå og jeg ville stille opp, men da hun dama der var så ekkel med meg da ga jeg opp, jeg ringte og sjukskrev meg fordi jeg orket ikke lengre.

En gang skulle jeg til butikken med en venn. Vi tok bilen min fra huset mitt. Det var sommer og varmt og jeg hadde bilvinduene åpne. Frisk luft strømmet inn i bilen, det var deilig vær, og vi snakket mye. Det var hyggelig. Jeg kjørte inn i tunnelen på hovedveien. Tunnelen er ganske lang. Jeg glemte å lukke mine vinduer der vi satt og pratet. Tunnelen var fylt med svevestøv og eksos, og det var så tykt av svevestøv og eksos at det var vanskelig å se andre biler. Jeg ble sjuk, det var så mye uren luft i tunnelen. Jeg lukket raskt vinduene for å unngå å få enda mer av det giftige og guffne stoff inn i bilen. Men for seint. Jeg hadde problemer med å puste. Jeg fortalte min venn jeg ble sjuk. Prøvde å finne min inhalator. Den var ikke der. Jeg hadde glemt den hjemme! Å NEI! Ikke bra! Jeg følte lungene bli verre. Men bare kort vei til butikken nå, tenkte jeg. Fra lungene hørte jeg illevarslende lyder. Bare rask inn og rask ut og deretter hjem, tenkte jeg. Vi handlet. Jeg kjente jeg ble verre for hvert minutt. Men min venn ville se på dette og se på det. Ting her og ting der. Jeg følte meg frustrert. Jeg hadde problemer med å puste og for hvert minutt uten medisinen ville jeg enten få det verre eller forbli like ille. Jeg ble irritert, jeg fortalte ham at jeg var sjuk, men han lot som å ikke ta det innover. Men jeg ville ikke lage en scene, så jeg prøvde å være tålmodig. Men lungene ble verre. Til slutt kunne vi endelig gå, og jeg ba ham kjøre. Han protesterte, men jeg sa at jeg kan ikke og ønsket ikke å kjøre i den tilstanden så jeg tvang ham til å kjøre likevel. Vi for hjem til meg. Og jeg skyndte meg å finne min medisin. Det tok en stund før jeg fikk det bedre. Jeg måtte bruke min Optichamber fordi det var så ille. Men etterhvert så ble jeg bedre, og vi fortsatte å jobbe på bilen. Det var noen små ting å fikse. Var det setene i bak eller radioen? Jeg husker ikke. Kjekt å få det gjort uansett. :)

Tidlig om morgenen, jeg skulle jobbe. Det var en frisk og klar dag med frisk luft. Jeg ruslet mot bilen stående på parkeringsplassen. Så hørte jeg raske steg i grusen bak meg. Det var min nabo som var sent ute på veg til jobben. Hun var i en hast for å nå bussen. Jeg sa den er snart reist og at jeg kunne gi henne lift. Jeg kjører forbi sjukehuset hvor du arbeider, sa jeg. Hun ble veldig glad. Vi satte oss inn i bilen. I samme sekund hun lukket døren kjente jeg duften av parfymen hennes. Lungene mine reagerte umiddelbart på det. Plutselig angret jeg min godhet å tilby å gi henne skyss, men nå hadde hun sikkert misset bussen og jeg kunne ikke spørre henne om å gå ut av bilen. Jeg åpnet vinduene uten å fortelle henne at jeg ble syk, og tok noe medisin. Jeg holdt stille om det. Jeg ville ikke fornærme henne. Folk tar det gjerne personlig om man sier noe om parfymen demmes, men jeg tror dessverre jeg vil tenke meg om to ganger før jeg gir henne en tur igjen. Hvis så må hun gå vaske av seg parfymen. Det suger å bli sjuk bare fordi man er snill.

Kommer hjem fra jobb og skal gjøre meg middag. Legger potetene i kasserollen og lar det koke. Lammet jeg hadde marinert siden i går, tanken på det gjør meg sulten. Jeg lar kjøttet i pannen steke, det fizzer i pannen. Matosen sprer seg, det dufter vidunderlig, osen søker sin vei ut av pannen. Viften er på, og prøver å ta bort det meste. Men noe av det glipper og slipper ut og ender i lungene mine. Lungene blir tette igjen og jeg blir sjuk. Jeg må gå bort fra komfyren. Tar medisiner igjen. Jeg står litt vekk fra komfyren mens det er steking og matlaging. Jeg går dit for å snu maten slik at den får bli klar på begge sider. Middagen klar. Hoste. Gah. Men nå er det på tide å spise. Middagen var fantastik! Men fortsatt hoster jeg fra å ha laget den. Nå er det på tide å rengjøre kjelen. Jeg går til kjøkkenet. Spyler varmt vann i pannen og tilsetter noe oppvaskmiddel, bare bitte litt. Jeg tar oppvaskkosten og begynne å rengjøre den. Den fuktige dampen og osen fra stekepannen når nesen min, vandrer ned luftrøret og når lungene. Igjen blir jeg sjuk. Fra asken i ilden. Det er den varme dampen, os fra fett, og krydder. Mine lunger kramper. Jeg hoster. Holder pusten for å unngå å få mere i lungene. Medisinerer. Holder ansiktet mitt vekk fra dampen. Endelig er jeg ferdig. Heldigvis har jeg en oppvaskmaskin så jeg slipper å gjøre all oppvasken for hånd, men stekepannen går ikke i oppvaskmaskinen. Nå tid for litt avslapning. Se en film.

Jeg har ryddet mitt hjem for parfymerte vaskeprodukter, parfymerte rengjøringsprodukter og hygieneprodukter for å hjelpe min helse. Jeg kjøper parfymefritt. Hjemme er det en parfyme- og røykfri sone. I hvert fall her blir jeg ikke sjuk av røyk og parfyme. Vel, det er så lenge de besøkende som kommer hit respekterer det og ikke bruker parfyme og røyk. Både mitt hjem og min bil er en parfyme- og røykfri sone.

Noen ganger tenker jeg på å finne en kjæreste. Noen ganger føler jeg det ville være fint å ha noen, men da har jeg problemet med astmaen min. Jeg kan ikke ha en mann som bruker tobakk, jeg ville bli sjuk av pusten hans og kysset også om han ikke røyker inne. Og så må han ikke bruke parfyme, fordi jeg blir jo sjuk av det også. Så nå er sikkert flere enn halvparten av befolkningen ute av bildet. Så hva er igjen da alle de er sortert ut? På toppen av det etter å ha sortert alle de “giftige” menn ut, må jeg finne noen som matcher meg blant dem som er røyk og parfymefri, og villig til å tilpasse seg. Og hvor å finne ham? For en vidunderlig verden det ville være uten parfyme og røyk. Dager uten sjukdom! Ja i hvert fall symptomfri fordi astma blir man aldri frisk fra, som best kan man håpe på å være symtomfri. Kanskje til og med dager uten medisin? Vel, medisin må jeg ha likevel, men i hvert fall dager med ikke så mye medisiner og færre astmaanfall. Hver gang jeg blir sjuk i astma, dvs astmaanfall og tette lunger, må jeg medisinere mere. Jeg får astmaattacker ofte, og derfor bruker jeg mye medisiner. Hvis jeg utsettes for mindre kjemikalier og irritanter da får jeg mere sjeldent astmaattacker, jeg er mindre sjuk og bruker mindre medisin. Spørs om det finns noen kjekk mann som orket?

De fleste tror at hvis man er “allergisk eller noe” da er det bare å ta medisin, gjerne en pille, og deretter er problemet er løst. Det er ikke det rette svaret. De medisinene hjelper, men de kurerer ikke sjukdommen. Astma og allergimedisin tar bare bort noe av plagene. Reell hjelp er kun i å fjerne ting som gjør en allergisk, astmatisk, sensitiv person sjuk, og i tillegg ta medisin. Og hva som gjør det verre er at hvis man må medisinere, fordi man bli sjuk av ekstern eksponering, er at man blir bombet med alle ting en bli sjuk av hele dagen lang fra så mange kilder når man er andre steder enn hjemme at en må bruke så veldig mye medisin at man får bivirkninger fra medisinene. Bivirkningen er skjelvinger på hendene, man skjelver som en gammel person, hjertet slår fortere og raser avgårde, det slår i et rasende tempo, og det blir press på kroppens funksjoner når man må ta så mye medisiner da man ikke kan unngå alt det man ikke tåler. Det er virkelig en stor kamp å ha i tillegg til pusteproblemer. Det ville virkelig hjelpe hvis det ikke var røyk og parfyme i verden, fordi så mange bruker det daglig overalt, selv over hele verden. Hvor man enn går der er det. Det er vanskelig for meg å tømme resten av verden for parfyme og tobakksrøyk og andre forferdelige kjemikalier slik at jeg kan få det bedre. Dette må du gjøre for meg, du som bruker det.

Blogginnlegg fra 2011.

In English

This is an ordinary day having asthma:
Waking up in the morning. I feel tired, sometimes thinking: have I slept enough tonight, or is it the asthma? So tired. Make myself get out of bed, and walk to the kitchen to take my inhales and allergy pills. First I take the allergy pills. Swallow it with some water. Then on an ordinary day  I take 2 inhales of Symbicort Turbuhaler 160/4.5 (that is the strongest available) and rinse my mouth with water. My doctor says I have to rinse because if not I can risk getting a fungus infection in the mouth, I do not want that, that is a backside from the Symbicort Turbuhaler. After a minute or two I can feel my breathing gets better and at the same time I feel quicker and more alert, the body gets its oxygen. On a day when I am sick and have a cold I must double the doze of Symbicort to 4 inhales every time I medicate.

After breakfast and either going to work or a day off, I get out of the house.

Now it is time to meet the rest of the world, and mingle with people and all of their habits. In a work day sitting behind the steering wheel in a bus I meet a lot of people, and most of them use perfume, and very many of them smoke. They enter the bus happy unknowing that I got asthma. They smell of perfume, some even showered in it the same morning. Some use old perfume, you can smell it from the scent of it. The clothes smell from perfume from washing liquids, deodorants and such. The smell hits my nose, and often it smells nice. A smoker tossed his cigarette outside the bus and enters it smiling while he blows the smoke out inside the bus, and some even blow the smoke in my face. Since I need oxygen like everyone else, I also breathe just as everyone else. The perfume and the smoke that just touched my nose is now going down to my lungs. Now it happens, I feel a rasping feeling from my lungs, surcling, I get heavy breathing. It gets harder to breathe, and then I feel like my lungs lock themselves in a tight position. I start to cough. Coughing is the body’s way to work harder to get air, and by getting more air I also inhale more of the other persons perfume or smoke, I get even more hard to breathe and I cough harder and harder. I have to get fresh air. Therefore I open the drivers window. I feel the fresh air coming in, and I turn my  head a bit away from the customer to restrain some of the perfume and smoke to get direct access to my lungs. I try to get in the fresh air from outside down my wind pipe, and if that do not help I hold my breath to avoid getting the customers perfume and smoke in my lungs. As fast as I can I sell the ticket and give the customer the change. When the customer leaves I in a hurry take my medicine Ventoline. 2-3 inhales. Mostly that helps, but if not I have to take some Symbicort Turbuhaler too. Then I have to rinse my mouth with water. I have no toilet onboard so I have to go out and spit the water out in the street. I feel like an idiot. I wonder what they think seeing me spitting water? Well, well, I have to, and I got a good reason. I can not do anything about that. They may think whatever they do. I do not want to get fungus infection by the medicine.

So comes next person, and next and next and next… Some use perfume, other have not sprayed perfume on them but use fragranced washing products for their clothes. They smell too and it contains the same substances as ordinary perfume and deodorant. Others use fragranced hair products and hair spray. I get sick from that too just as from perfume.

Most people do not think of that others also use perfumed products, it is like they think in their corner of the world that only they do that. But everyday all over I meet people using perfume of some sort. It is all ower.

Sitting with some friends. One roll a cigarette from Tidemann’s red tobacco. We sit inside, and my friend is always smoking outdoors. But when he rolls his cigarette the chemicals from the tobacco hits my nose, it does not smell that bad in its package, the scent and chemicals hits my lungs and the asthma situation gets going again. I move a meter away in the sofa, turn my head and try to not breathe it in. Then he go out to smoke. I can not join, I get sick from the smoke. I sit alone in the sofa staring at the wall.

I go to the mall to shop. I enter a fashion store and think of buying a sweater. I walk around in the store and find what I am looking for. I search for the cashier and find it. Next to it the perfume section is located. People standing there trying perfume on, they spray perfume from the bottles. I can feel the scent from far away. Cashier is only a step away. I look at my sweater, and then at the perfume stand. I know that if I go there I will get sick. With a sad sigh I put the sweater back on the shelf where I found it and leave the store. No sweater for me because of perfume. I’ll go have a cup of coffee instead.

I go to the coffee shop. Sit among a lot of people. Many have dressed up to meet with friends. Nice. Sad thing is that they also dress up in perfume. I drink my coffee. Feel the infection on me by the perfume. If it get to bad, I have to leave here too.

Meeting with a friend on town. We stroll around. It is a sunny day and my friend suggest a coffee or a beer in the sun. Ok, I say, and think to myself that this is nice. At the same time I get worried over smokers. I look around to see if there is any clear table, a table without smokers sitting around it. Ah! There is one! We sit and order our drinks, and talks. Half way through the beer and the coffee the person at the table next to me lights a cigarette. Wind drives the smoke in my direction. I feel the asthma strike my health again, just as in the bus. We sit outside, the smoker is allowed to smoke there, still I get sick. It gets bad, and I have to leave.

We pay for our drinks and take a stroll on the docks along the canal. Some smokers walk in front of me. I have to sick- sack to avoid their fumes, still it hits my lungs. I get sick again. Silently I suggest to my friend to take another road in hope of there is no smokers. We go there. It is ok for a while, so comes that smoke again. I go around it to avoid it.

We want to enter the mall. It is not allowed to smoke inside the mall so people stand in front of the entrance for the “last smoke”, smoking them up. The smoke is thick in front of the doors. I get scared and worried thinking I must pass that. I pass it, hold my breath to avoid the smoke because if I do not I will get sick again. If there are to many standing there in front of the door I maybe can not hold my breath long enough. Then I get sick again.

Evening comes and an idea of going to the bar comes up. Idea mostly not coming from me, but I am not negative to go out if I am asked. We want to enter the front door. In front of the pub in the line of people also wanting to get in people smoke all over. There are a lot of people waiting. Almost as many are smoking. All of that smoke goes down to my lungs. I get sick (same way as I told before) and I have to leave the que and let my friend que for me. I stand alone far away from the others. Wonder what they are talking about? I feel very lonely.

We get in the pub, get a table, music is loud and I can barely hear the others speak. Guy next to me at the neighbouring table leans to me to talk. I can smell the smokers breath. I feel my lungs getting tight, and I get trouble breathing. No one in the bar is smoking inside, but it does not matter. I get sick from the chemicals in his breath. I excuse myself and turns to my friends instead. Maybe he was nice, but I prefer saving my health. That was one possible friend gone.

Time to go to bed. But first I must take my Symbicort Turbuhaler 160/4,5. Take two inhales (four inhales if I got a cold), brush my teeth. And then ZZZZZZZZZZZZZZZZZZ. Sometimes I do not sleep so well, and sometimes I even wake up cause of my asthma. I have experiences waking up by an asthma attack. My lungs were shokeing me, and I woke up. Lungs tight, did not get air. Had to hurry to the kitchen to take medicines.

A new Monday, a new week at work. People enters the bus with their perfume and smoke. I sell tickets like last week, and the week before, and the week before that… I continue to get sick from their perfume and smoke. They lean towards me to be able to talk in all the noise in the bus, and again and again the smokers breath triggers my asthma, and again and again I get sick.

After work I need to go shopping. I need some food and some washing products, cleaning products and hygiene products. I take a shopping cart and stroll down the shelfs. Take my juice, bread, margarine, milk, dinner, fruit and vegetables. So far so good. Now time to enter the shelfs to buy washing and cleaning products. Here is a lot to choose from, all sorts of brands and most of them are full of perfume, color and chemicals. And in the middle of it I find the products I can use without getting sick. Only problem is that to buy them I have to stand in the middle of all the chemicals I get sick from. Even though they are in their packages the concentration of the perfumes and chemicals is so strong I get sick anyway.  My lungs getting tighter and I get sick again. Why can they not have a special section on its own for those products. I get angry, I have asked them so may times! Sometimes I even literally run in to grab the product I want and then run out again. I feel like an idiot doing it. I look around to see if anyone saw me do that? What would they think?

Same thing happens when I must buy shower gel, soap, shampoo and conditioner. All are standing located in the middle of all the brands I get sick from, and I have to enter there in risk getting sick only to buy what I do not get sick from. May I ask.. How stupid is that?

Evening comes and I get a phone call. A friend ask if I would like to go to the restaurant? I get very glad and says Yes! I’ll pick you up in half an hour. : ) I park outside and wait for him. When he enters the car I smile and say hello, and in the same second I get an asthma attack. He forgot I have asthma and had sprayed aftershave all over him. The aftershave was so strong, the fragrance filled the whole car. I had to open all the windows same time as I was coughing badly trying to get air, and take my medicine. Did not help. It was cold outside and we drove with the windows open. My friend froze but I could not close the windows, because if I did I would get really sick. I can not sit in a car with all that perfume, and it was a 15 minutes drive to the restaurant. I had to have the windows open, but even with the windows open I got sick even if it made it a tiny bit better. Only other option would have been to let him out of the car and let him walk home. At the restaurant I was sick all evening. The aftershafe perfume reached me all across the table, and my health declined all evening. I tried to medicate, it helped a bit but it never really ended. It was even possible to hear it on my talking. My breathing made my voice sound strange and raspy. After a while I needed to visit the ladies room. Both to get to the toilet, to get a break from the perfume and also to take my medicine. Took my Symbicort Turbuhaler medicine (my Ventoline was not strong enought to fight it) and needed to rinse my mouth. I got in to the ladies room and a wall of perfume in form of washing agents and air-freshener met me.  I just took medicine and needed to rinse my mouth, and now I again got breathing problems because of the cleaners and air-freshener. From the ashes in to the fire. Rinsed my mouth and then quick out again, back to the table and all the perfume. Still sick.

Yet another end of a day came. Again I took my medicines before night. Fell a sleep.  I was not well.

One time I was going to the shop with a friend. We took my car from my house. It was summer and hot and I had my windows open. Fresh air came in the car, and we talked a lot. It was nice. I drove in the tunnel on the main road. The tunnel is rather long. I forgot to close my windows. The tunnel was filled with road dust and smog, it was so thick it was hard to see other vehicles. I got sick. I quickly closed the windows to avoid getting even more of the poisonous stuff in the car. I had trouble breathing. I told my friend I got sick. Tried to find my inhaler. It was not there. I had forgotten it at home! Oh no! Not good! I felt the lungs getting worse. Only a short way to the store now. Only quick in and quick out and then home, I thought. We shopped. But my friend wanted to look at this and look at that. I felt frustrated. I had trouble breathing and for every minute without medicine I would either get worse or stay as bad. I started to get a bit irritated, I told him I was sick, but I did not want to make a scene. So I tried to be patient. Finally we could go, and I asked him to drive. I did not want to drive in that condition. We went home. And I hurried to find my medicine. It took a while before I got better. I even had to use my Optichamber (product info) it was that bad. Then we continued working on the car. There were some small stuff to fix. Was it the seats in the back or the radio? I do not remember. Nice to get it done anyway.

Early in the morning, I was going to work. It was a fresh and clear day with fresh air. I strolled towards the car standing at the parking lot. Then I heard hurrying steps in the growl behind me. It was my neighbour that was late for work. She was in a great hurry to reach the bus. I said I could give her a lift. I am driving past the hospital where you work, I said. She got very happy. We got in the car. In the same second she closed the door I felt the scent of her perfume. My lungs reacted to it. Suddenly I kind of regretted my kindness to ask to give her a lift.  But now she had for sure missed the bus and I could not dare to ask her to step out of the car. I opened the windows without telling her I got sick, and took some medicine. I kept quiet about it. I did not want to embarrass her. But I sadly think I will think twice before giving her a ride again. If so she must go wash off that perfume. Sucks getting sick just because one is kind.

Coming home from work and make myself dinner. Put potatoes in the pan and let it boil.  The lamb shops I marinated since yesterday, the thought of it make me hungry. I put the meat in pan to fry it, it is fizzing in the pan. The cookery fumes  seek its way out of the pan. The cookery fan is on and tries to take away most of it. But some of it slips out and ends in my lungs. Lungs get tight again and I get sick. I have to step away from the stove. Medicates. I stand a bit away from the stove while it is frying and cooking. Go there to turn the food so it get ready on both sides. Dinner ready. Coughing. Now it is time to eat.

Dinner was fabulous! But still coughing from cooking it. Now it is time to clean the pan. I go to the kitchen. Add hot water to the pan and add som washing up liquid, just a tiny bit. I take the brush and start to clean it. The damp and fumes from the pan reach my nose, it wanders down my wind pipe and reach the lungs. Again I get sick. From the ashes in the fire. It is the hot steam, the fumes from the grease, fat and spices. My lungs tighten. I cough. Keep my breath. Medicate. Keep my face away from the steam. Finally I am done. Luckily I got a dishwasher machine so I do not have to do all the dishes by hand. Now time for some relaxation. Watch a movie.

I have cleared my home from perfumed washing products, perfumed cleaning products and hygiene products to help my health. I buy perfume free. At home it is a perfume and smoke free zone. At least here I do not get sick from smoke and perfume. Well, that is as long as visitors are not using perfume and smoke coming here.

Both my home and car is a perfume and smoke free zone.

Sometimes I think of getting a boyfriend. Sometimes I feel it would be nice having someone. But then I have the problem with my asthma. I can not have a man who smoke. I would get sick from his breath and kiss. Also he must not use perfume, I get sick from that too. So now surely more than half the population is gone. So what is left when sorted all of those out? On top of it after sorted all the “poisonous” out, I must find someone who match me among those. And where to find him?

What a wonderful world it would be without perfume and smoke. Days without illness! And maybe even days without medicine? Well, at least days with not as much medicines, and less asthma attacks. Every time I get ill in asthma I must medicate. I get ill often and therefore I use a lot of medicines. If I am exposed to less chemicals and irritants I get less sick and use less medicine.

Most people think that if one is “allergic or something” it is just to take the medicine, and then problem is solved. That is not the right answer. The medicines help, but it do not cure the illness, it only take some of the pain away. Only real help is to remove the stuff that make an allergic, asthmatic, sensitive person ill. And what make it worse is that if one have to medicate to stay a bit more healthy because one get sick from external exposure, is that one get bombed with all the stuff one get sick from all day long from so many sources that one have to use so very much medicine that one get side effects from the medicines like shakes, the heart beats faster, and pressure on the body functions. That is really a big struggle to have in addition to breathing problems.

It would really help if there were no smoke and perfume in the world, because so many uses it daily all over the area everywhere, even all over the world. Where ever one go there it is.

It is hard for me to clear the rest of the world from perfumes and tobacco smoke and other awful chemicals so I can stay more healthy. This you must do for me, you who uses it.

Annelie

You can learn more about asthma here:
https://anneliemolin.wordpress.com/2011/06/19/educational-image-on-asthma/
https://anneliemolin.wordpress.com/2011/06/17/mannitol-test-done/

~o~

If the writing is honest it cannot be separated from the man who wrote it.
~ Tennessee Williams

Author: Annelie

I like canoeing, photographing, friends, movies, food, humor, and going on trips. I dislike rudeness, dishonesty, violence, nastyness, and people not caring for others. I do not drink much, I do not smoke and I do not do drugs. I love friends who are kind to me and stick with me. If you want to give me a gift, the best gift is to stop smoking and stop using fragranced products. Then you give me health and that dear friend, is the best gift a person can get. It is a gift of love. I got asthma and I am hearing disabled.

4 thoughts on “An ordinary day with asthma – By Annelie Molin 2011

  1. Å som jeg kunne ønske at du fikk litt bedre hjelp både i form av medisiner og ikke minst tilrettelagt jobb. Det er ikke mening i at du skal utsettes for så mye på en vanlig dag.
    Det finnes mennesker som dropper røyken, parfymen og alt som dufter for sine venner. Mine er slike, det er ingen av røykerne som røyker når de er sammen med meg og det er ingen av våre venner som parfymerer seg eller har duftende irritanter på hud eller klær.
    En kjæreste er fint. Som du vet lever jeg enda mer på knivseggen enn hva du gjør og jeg møtte han som ble min mann. Så ikke gi opp, det er en der ute for alle selv for de som har slike begrensninger som du og jeg har.
    Ha en fin dag Annelie!
    Klem

    Like

  2. Pingback: When other people make you sick | Annelie on asthma, humor, and the world.

  3. Pingback: The environmental impairments | Annelie on asthma, humor, and the world.

Please, leave a reply. / Legg igjen et svar. / Kommentera!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s