Annelie on asthma, humor, and the world.

I blog so that you can learn. Asthma is a handicap possible to overcome with Your help, learn why. Search the Testimonies, Go Fragrance Free archive and product testing.Collected knowledge through many years. Read "About site..". for more information.

Big asthma attacks are horrible

Leave a comment

(Scroll down for English)

Lær om astma

Alvorlige astmaattakker er fæle

Når jeg skriver om astma så skriver jeg rett fra levra, akkurat som det er. Jeg bruker ingen omskrivninger eller prøver å få det å høres mindre ut enn det er, ikke heller prøver jeg å få det å høres verre ut enn det er. Ofte da du leser på faktasider om astma da får du bare vite akkurat det, tørre fakta og det forteller nesten aldri hele sannheten. Hensikta med min side er å fortelle nettopp det andre sider ikke sier, hele sannheten. Astma er fælt.

Man skal ikke være redd å være venn med en med astma, og ikke heller skal man være redd å ansette en person med astma, men man skal vite hva det er slik at man vet hva å gjøre om personen blir sjuk. Oftest så har personen mindre problemer som kan styres ved egenmedisinering, men noen ganger må det sterkere lut til. Akkurat som det skjedde igår.

Det ble en hendelserik dag igår. Kl 14 bestemte seg lungene mine for å lage bråk, jeg kan ikke direkte peke på hva som utløste det, men ille ble det. Jeg har gået og kjent meg sliten i noen uker og har brukt mere medisin enn vanlig, så jeg gjetter på at det er noe som har bygget seg opp over tid. Det er noe som skjer ibland, man blir utsatt for irritanter og allergener og man blir dårlig, og det er bare slik det er med astma. Det er sannsynelig ting som jeg er blitt eksponert for over tid som jeg ikke tåler – til daglig vanligtvis parfyme, cologne, barbervann, parfymerte produkter brukt av og på folk og i deres klær, og i rengjøring osv, tobakksrøyk i både Second hand smoke og Third hand smoke – som har bidratt til at det ble slik som det ble igår.

Jeg var på jobb da det startet, jeg fikk tung pust og begynte å hoste. Jeg tok medisinene mine som jeg fått beskjed om å gjøre når slik skjer, men til forskjell mot vanlige dager med små attacker så hjalp ikke medisinen denne gangen. Jeg medisinerte og jeg medisinerte og jeg bare hostet og pustet tyngre for hver time. Det kjentes ut som om lungene begynte å bli fylt opp av noe skum og tetnet. Jeg ringet sjefen og varskodde hva som var på veie. Jeg kunne ikke få avløsning pga mangel på folk så jeg måtte jobbe til kl. 17. Det likte jeg lite. Jeg har vært med på dette med astmaanfall før, jeg visste hva som var på gang å skje så etter at jeg snakket med sjefen ringet jeg til legevakta og sa fra at jeg kommer i 18-tida og at de må ta imot meg da. På legevakta var de urolige og ville helst jeg skulle komme omgående. Du må tenke på helsa først sa de, helsa er viktigst! Jeg vet det sa jeg, men jeg får ikke avløsning. Og da jeg ikke fikk hjelp fra kontoret, ja hva skulle jeg da gjøre? Det ble verre jo lenger tiden gikk. Etter jobben da ringet jeg igjen fra fergen, og kl. 18 på veg til sjukehuset fikk jeg et fullverdig astmaanfall. Mens jeg stod utenfor legevakta og ringet på klokken ble det bare verre og verre. Jeg hivet etter pusten. Lungene tetnet og krampet, jeg hostet og kjente meg svak. Jeg ringet på klokka, og en digital plingelyd hørtes i sekvenser. Jeg ringet to ganger til. Jeg lente meg mot dørra for å støtte meg. Jeg ringet igjen, og samme plingelyden igjen. Det kjentes ut som en uendelighet. Endelig åpnet dørra.Jeg gikk direkte til avluken for nyankomne pasienter og knakket på luka.  Det var slitsomt å gå, det kjentes lenge ut å komme bare fra dørren til luken. Luka på vakta var lukket og hun bake luka forstod ikke det var akutt. Mens jeg stod der og hivet etter pusten, og det kjentes som om noen stod på brystkassen min mens jeg forsøkte å puste og hostet hardt, og opplevde at hun vinket – VENT. Hun stod og snakket med en kollega på andre siden rommet. Jeg stod og lente meg med hånden mot disken. Jeg trenger hjelp nå, tenkte jeg. Og jeg tenkte på at jeg hadde varskodd om at jeg skulle komme. Omsider kom hun og åpnet luka. Jeg sa med vesende plaget stemme: – Jeg har astmaanfall, mens jeg hivet etter pusten, røsten var svak. Da ble det fart på henne, da hun oppdaget at jeg ikke fikk pust. Jeg ble vist inn før alle andre som satt og ventet, og venterommet var fult. Hun i luka løp etter legen mens jeg stod der midt på gulvet i gangen og forsøkte stå opprett og hivet etter pusten. Jeg trengte noe å lene meg mot, men der var inget. Hvert åndedrett inn var like plagsomt og vanskelig som hvert åndedrett ut, og da jeg måtte svare på spørsmål så måtte jeg presse fram ordene fordi pusten var så vanskelig og tung. Man må ha luft for å prate. Pusten var så tung og vanskelig at i det jeg skulle puste ut etter et åndedrett inn så ristet kroppen voldsomt av anstrengningen, bronkene i lungene var så tette at der ikke var plass for luften å passere, jeg kjente meg omtrent som jeg tror en gullfisk på tørre land har det. Kramper mens jeg pustet. Hun kom løpende, og legen kom løpende. Et rom med en annen pasient som var der ble tømt, og jeg fikk komme inn. Legen skulle lytte til lungene mine og jeg forsøkte få av meg vest og bluse mens jeg stridde med å puste. Det var en hel jobb å kneppe opp knappene, kjentes det som og jeg hadde mest lyst å rive det av meg for å slippe slitet og spare tid, men så tenkte jeg på at jeg ville måtte sy på knappene igjen. Han satte stetoskopet til ryggen min og lyttet. Legen stilte meg noen spørsmål som jeg forsøkte svare på, men det var vanskelig fordi jeg pustet så tungt det ikke var råd å snakke. Han spurte om det hadde pågådd lenge? og jeg bare nikket til svar. Vi kan snakke etterpå, sa han da. Jeg var ganske enkelt for sjuk til å snakke med ham. Helsesøsteren som satt i luka var i grunn veldig flink, hun hadde full greie på hva jeg trengte og hun sa hva som trengtes og legen bare overvåket det hele.

Astma er fælt.

Jeg fikk så inhalasjonsmedisin (5mg Ventoline – 0,5 mg Atrovent) gjennom en maske og to tabletter (40 mg Prednisolon) mot astmabetennelsen og for å få musklene rundt bronkiene å slutte å krampe. Første kapsulen med medisin falt bort fra masken og alt rant ut bla pga krampene, min fumling da jeg skulle ta over masken, mens jeg slet med å puste. Det opplevde jeg som problematisk og jobbig at det skjedde fordi jeg trengte den medisinen så sårt. Jeg fortsatte å hive etter pusten, det var tung å puste. Men hun satte rimelig raskt på en ny og jeg fikk pustet inn den velgjørende dampen av medisin. Det lettet litt etter litt. Men bare den fordampede medisinen hjalp ikke, det var ikke før tablettene begynte å virke som det slapp. Etter det 4 inhalasjoner med Symbicort Turbuhaler 160/4,5. I det hele tatt sterk medisin. Jeg var helt sliten etterpå. Jeg kunne ha sovnet der jeg låg på sykesenga. Jeg prøvde å gå og stå, men beinene mine skjelvet og ristet etter hendelsen, så det var slitsomt å stå og gå. Kroppen hadde fått gjennomgå så mye at jeg ristet. Øynene rant også under attacken og maskaraen rant. Det var maskara på brillene og under øynene mine og på kinnet.

Det astmaanfallet var et av de verste jeg noensinne har hatt. Kun to andre jeg har hatt var mer vonde. Jeg jobbet så hardt for å få igjen pusten at det hørtes lang veg i korridorene, det var omskakende og overveldigende for de ansatte. Jeg såg på legen at han var rystet. Jeg jobbet så hardt for å puste at ansiktet mitt skiftet farge, jeg kunne ikke snakke skikkelig pga vansker med å puste, jeg kunne ikke stå oppreist og mine tårer flommet, ikke fordi jeg var trist eller redd, men fordi det var slik en påvirkning på kroppen min at alle funksjoner jobbet veldig hardt. Da jeg endelig fikk medisinen og noen piller for å åpne opp luftveiene i lungene, og etter at beina mine ristet av utmattelse og av overarbeid av kroppen at det var vanskelig å stå og gå for en stund, da endelig fant kroppen roen. Velsigne vitenskap og researchers som fant opp astmamedisin! Jeg ganske enkelt elsker dem! Hva ville jeg ha gjord uten astmamedisin? Når jeg får slike alvorlige astmaanfall og jeg tenker på en verden uten astmamedisisin er jeg ganske sikker på at jeg ikke ville ha overlevd særlig lenge. De spurte meg på sjukehuset: – Har du ofte slike anfall? Hvordan er det? Hvordan klarer du det? Svaret på det er ganske enkelt. Man har å velge mellom å gjennomleve det, eller legge seg ned og dø. Å dø ville være eneste mulighet å komme utenom astma fordi astma blir man aldri kvitt. Dø er ikke et alternativ så det eneste som gjenstår er å ta hver dag som den kommer og utstå alle plagene. Men uten astmamedisin vill jeg aldri ha klart meg. Uten astmamedisin ville helt sikkert døden kommit på besøk alt for tidlig i livet mitt. Et alvorlig astmaanfall er ikke å tøyse med, det er en reell mulighet for å bli kvelt av sine egne lunger om man ikke får hjelp.

Et slikt et anfall kan komme enten av liten eksponering av stoff som gir stor reaksjon, stor eksponering over kort tid, eller liten eksponering ved små doser over tid.

Men hjelp fikk jeg nå altså igår. Masse medisin, og jeg fikk en resept på noen piller som skulle dempe astmaen, og i tillegg fikk jeg beskjed om å medisinere mye. Det har jeg gjord og jeg er mye bedre nå.

Det ble mye bedre senere på kvelden, og det ble en Dobbel Wopper Cheese meny til middag. Det ble seint, jeg var sliten og spise må man jo. Det var snadder med mat. Dagen endte godt tross alt. Jeg er heldig å bo i et land der jeg kan får god hjelp. Vakkert er det her også.

Jeg har jobbet i dag. Jeg har tatt mye medisin for å holde astmaen tilbake, og også tatt piller for det. Jeg føler meg som en festning nå, som om jeg har astmamedisin murvegger! LOL

Dagen har vært god, untatt for at jeg fant en kollega sittende å røyke i spiserommet til kontoret hvor det er forbudt å røyke, så jeg måtte ha en liten prat med ham. De har eget røykerom i kjelleren så det er ikke nødvendig for dem å sitte og forgifte luften for resten av oss. Jeg har også forklart i en lettversjon hvorfor det er viktig for meg, så jeg håper han ikke vil gjøre det igjen. Men fordi han røyket der og da så kunne jeg ikke stå der å snakke med ham i lang tid, jeg måtte jeg forlate rommet, eller risikere min helse igjen. Jeg forstår at de ikke vet, så jeg forteller de lettversjonen først på en mild måte, og håper de lytter. Jeg forstår de liker å røyke og sitte og ha en koselig tid, men vi som enten ikke liker røyk (noen gjør ikke det), eller som jeg som blir syk av det, må også ha mulighet til å nyte vår tid på jobben. Og som jeg fryktet. På min vei til fergen hadde jeg en ny astmareaksjon og måtte stoppe det med enda mer medisiner. Etter en stund gikk det bort. Nå er alt bra for nå. Jeg føler meg bra og kommer til å sove senere. Men først en fin film og kveld, og en stor dose av medisinen før sengetid. Noen tar en wiskhey, jeg tar Symbicort, Ventolin og Prednisolon. Skål! :))

Er det noen som i din omgivelse som blir sjuk, send de til legen så fort som mulig. Ikke vente med det. Og vær så snill å holde røyk, parfyme og andre ting som en person er astmatisk for unna. Eller enda bedre, slutte røyke og slutte bruke parfyme og parfymerte produkter i det hele tatt, på den måten kan du vise hensyn til både kjente og for deg ukjente personer med astma, så kan du hjelpe med å la astmatikere slippe lide slik unødig. Du finner gode uparfymerte produkter både i butikkene, hos frisører og på apotekene. Om du ikke får tak i det der du bor, så finnes det gode butikker på nett der du kan kjøpe på postordre.

Var redd for lungene dine, du skal ha de hele livet. Ikke utsett de for skadelig påvirkning, det kan gi deg lungesjukdom. Du har bare to lunger og du trenger de for å leve. Felles for alle typer lungesjukdommer er at du får pustevansker.

In English

Learn about asthma

Bad asthma attacks are horrible

When I write about asthma I write straight from the marrow, just as it is. I use no rewrites or trying to make it sound less than it is, nor I am trying to get it to sound worse than it is. Often when you read the factual aspects of asthma and you want to know, you get just the dry facts, and it almost never tells the whole truth. The purpose of my site is to tell exactly what other sites do not tell you, the whole truth. Asthma is horrible.

One should not be afraid to be friends with someone with asthma, and nor should you be afraid to hire a person with asthma, but you should know what it is, so that you know what to do if the person becomes ill. Most often the person has minor problems that can be controlled by self-medicating using prescried medicines, but sometimes it must be stronger measures. Just like it happened to me yesterday.

There was a lever full day yesterday. At 14 o’clock my lungs decided to make noise, it was getting harder and harder to breathe. I felt it like a person was standing on my chest at the same time as I was trying to breath, while I was coughing harder and harder. Exactly what has triggered it this time, I have no idea. I have felt tired for a few weeks and have used more medication than usual, so I guess I have been exposed to stuff I get sick from and that it is something that has built up over time.  It is something that happens sometimes, and it’s just the way it is with asthma. Often it is that one get exposed to things that make one ill over time, small dozes a day, and that in the end starts a big astma attack.

I was at work when it started, I had shortness of breath and began to cough. Lungs tighten. As time went I got harder and harder to breathe. I took my medication as I have been told to do when this happens, but unlike the usual days of small attacks that did not help to take the medicine this time. I medicated and I medicated and I just coughed and breathed more heavily for each hour passing. I called my boss and told him what was coming. I could not be relieved due to a lack of staff and I had to work until 17 o’clock. I have been through all this with asthma attacks before, I knew what was going on and what was coming, so after I talked to the boss I made a call to the emergency room and told that I come in 18-time and they must accept me. Lungs got only tighter and tighter, and I got harder and harder to breathe. I got tired. After work I called from the ferry, and about 18 o’clock on the way to the hospital, I got a full-fledged asthma attack. As I stood outside the emergency room and rang the bell, it got worse and worse. I worked hard to breathe. I rang the bell, and a digital ringing in sequence sounded. I rang again twice. I struggled breathing, coughed hard, got tired and weak while I leaned against the door to support me. I rang again and the ping sound. It felt like an infinity. Finally they opened the door. Lungs got tighter and tighter. It felt like a long time to get from the door to the hatch, even if it was only ten meters, a few steps.  I went directly to desk for newly arrived patients and snapped on the hatch. I weased, coughed and stuggled to breathe while I leaned myself to the front desk. The hatch was closed and the woman behind the glass did not understand it was an emergency. When I stood there gasping for breath wanting urgent help I experienced her waving at me – WAIT. She stood across the room and spoke with a colleague. I gasped for air. I need help now, I thought to myself. And I thought of that I had notified that I was coming. Eventually she came and opened the hatch. I pressed out with a wesing sound – I have an asthma attack, while the load and struggle for breath. Then she got the speed up, when she discovered that I could not breathe. I was showed in before anyone else who was waiting, and waiting room was full. She ran through the hallway for the doctor while I stood there and tried to stand upright and gasping for air, feeling like a gold fish on dry land. Each breath in was just as annoying and difficult as each breath out, and when I had to answer the questions I had to squeeze out the words because breath was so hard and heavy. One need air to talk. Between breathing heavily in and heavily out my whole body shook because of the strain to get air and the narrow bronchies that could not let air pass through.  She came running, and the doctor came running. A room with another patient who was there was emptied, and I was getting into. The doctor wanted to listen to my lungs and I tried to take off my vest and blouse while I struggled to breathe. I felt it hard work to even take off the shirt, and I felt like taring it off me instead to save me the trouble, but then I thought of that I would have to sow all the buttons on again. I struggled breathing.  I felt weak. The doctor put the stethoscope to my back and listened. Then he asked me some questions that I tried to answer, but it was hard because I was breathing so heavily it was not possible to speak much. He asked if the asthma attack had been going on for long? and I just nodded in reply. We can talk afterwards, he said then. Health sister who was sitting in the hatch was really very cleaver and good, she knew all about what I needed and she said what was needed and the doctor just over-wieving the whole thing.

Asthma is horrible.

I got inhalation medisin through a mask (5mg Ventoline – 0,5 mg Atrovent) and two tablets (40 mg Prednisolon) for breaking down the asthma attack, the asthma inflammation and the cramping bronchi in my lungs. First capsule with medicine fell off the mask and everything ran out, while I struggled to breathe. Some of it was my fault. Since I was so shaky cause of the shortness of breath, I handled the maske like I had ten thumbs. There I experienced it a problem and a hazzle that it happened because I needed the medicine so badly. But she sat fairly quickly on a new one even if it felt like ages before it was fitted, and then I was breathing in the soothing vapors of medicine. It relieved a little by little. It was lovely. But the vaporized medicine alone did not help, it was not until the pills began to take effect it started to go away. And after that i had 4 inhalations with Symbicort Turbuhaler 160/4,5. In all strong medication. I was very tired afterwards. When one have an asthma attack you use all muscles in your torsoe. I could have fallen asleep where I lay on the hospital bed, I was that tired. The nurse told me I had mascara all over my face. My eyes ran cause of the strenght during the attack and mascaras flowed. I had mascara on my glasses and under my eyes and on my cheek. I went to wash it off. I tried to walk and stand, but my legs trembled and shook. The body had been through so much that all limbs trembled, all of me was shaking. I was weak.

The asthma attack was one of the worst I’ve ever had. Only two others I’ve had before was more painful. I worked so hard to catch your breath that it sounded a long way in the corridors, it was hard and overwhelming for the staff. I worked so hard to breathe that my face changed color, I could not talk properly, I could not stand upright, and my tears flowed, not because I was sad or scared, but because it was such an strain on my body that all body functions worked hard. When I got the medicine and some pills to open up the lower air ways and calm down my lungs, and after that my legs were shaking from exhaustion and from the work of the body that it was difficult to stand and walk for a while, then finally found the body calmed down. Bless science and reserachers who invented the asthma medicine! I simply love them! What would I have done without asthma medicine? When I have such severe asthma attack and I think of a world without asthma medicine I’m pretty sure I would not have survived very long. They asked me at the hospital: “- Do you often have these seizures? What is it like? How do you manage it?” The answer is quite simple. One has to choose to live through it, or lie down and die. Dying would be the only opportunity to get out of asthma, because asthma never ever leave you. Dying is not an option so the only thing that remains is to take each day as it comes and endure all the pain. But without asthma medicine, I would never ever manage. Without asthma medicine surely death would come for a visit too early in my life. A severe asthma attack is not to fool around with, there is a real possibility of being strangled by ones own lungs if you do not get help.

Such exposure what make a big asthma attack like this one can either come from little exposure that make big impact, a big exposure or a small doses over time.

But the help I got yesterday. Lots of medicine, and I got a prescription for some pills that would curb asthma symptomes, and in addition I was told to medicate a lot. That I did and I’m much better now.

I was much better later in the evening, and there was a double Wopper Cheese menu for dinner. It was late in the evening by now, I was hungry, and one need to eat. Food was good, even if it is not the most healthy meal. The day ended well after all. I am fortunate to live in a country where I can get good help. Beautiful it is here also.

I have worked today. I have taken much medicine to keep the asthma away, and also taking pills against it. I feel like a fortress now, as if I have asthma medicine brick walls! LOL

The day has been good, except that I found a colleague sitting smoking in the dining room to the office where it is forbidden to smoke, so I had to have a little chat with him. They have a separate smoking room in the basement so it is not necessary for them to sit there poisoning the air for the rest of us. I also explained in a light version why it is important to me, so I hope he will not do it again. But because he smoked at the time I could not stand there talking to him for a long time, I had to leave the room or risk my health again. I understand that they do not know, I’ll tell the easy version first in a mild way, and hope they listen. I understand they like to smoke and sit and have a nice time, but those who either do not like smoke (some just do not), or I who get sick from it, must also have the opportunity to enjoy our time at work. And as I feared. On my way to the ferry I had a new asthma reaction, and had to stop it with even more medicine. After a while it went away. Now all good for now. I feel good and going to sleep later. But first, a nice movie night, and a large dose of medicine before bedtime. Some take a wiskhey, I take Symbicort, Ventoline and Prednisolon. Cheers! :))

If you find someone in your surroundings that get ill, send them to the doctors at once. Do not wait. And please keep all smoke and perfume, and any other stuff that a person having asthma get ill from away from them. Make a safe environment for them. Please, be considerate so that the person having asthma do not get unessesary strain on them. Or even better up, stop smoking and stop using perfume, perfumed products, or what ever they get sick from all together. In that way you are considerate to both known and to you unknown persons having asthma. In that way they get less attacks. You will find good perfume free products in the stores, with the hair dresser or at the pharmacy. If you can not find any good products where you live there are stores online that sell good perfume free products.

Take good care of your lung. Do not subject them to dangerous substances, it can give you pulmonary ilnesses. You only got two lungs and you need them to live. Joint for all pulmonary illnesses is that you get breating problems.

~o~

If the writing is honest it cannot be separated from the man who wrote it.
~ Tennessee Williams

Advertisements

Author: Annelie

I like canoeing, photographing, friends, movies, food, humor, and going on trips. I dislike rudeness, dishonesty, violence, nastyness, and people not caring for others. I do not drink much, I do not smoke and I do not do drugs. I love friends who are kind to me and stick with me. If you want to give me a gift, the best gift is to stop smoking and stop using fragranced products. Then you give me health and that dear friend, is the best gift a person can get. It is a gift of love. I got asthma and I am hearing disabled.

Please, leave a reply. / Legg igjen et svar. / Kommentera!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s