Annelie on asthma, humor, and the world.

I blog so that you can learn. Asthma is a handicap possible to overcome with Your help, learn why. Search the Testimonies, Go Fragrance Free archive and product testing.Collected knowledge through many years. Read "About site..". for more information.

Religion and power over man

Leave a comment

Jeg leste nettopp en artikkel i Aftenposten som har masse godt å si om hvordan religion fungerer på mennesker.

Vi leser:
“Den kristne troen jeg vokste opp i høres eksotisk ut når jeg beskriver den på denne måten. Men det må til, for ellers glemmer du hvor forskjellig virkeligheten ser ut for kristne. Du henger deg opp i at de ser like ut som alle andre, at de kler seg likt, snakker likt, og sjelden gjør noe stort poeng av å være annerledes. Og så tror du de lever i den samme virkeligheten som alle andre. Det gjør de ikke.”

Vi leser:
“De samme sosiale tjenestene tilbys også av det sekulære samfunnet, men ikke av én og samme institusjon, og mange faller utenfor. Ikke alle menigheter har et sosialt felleskap som fungerer og ikke alle føler seg hjemme der, men hvis en menighet fungerer og hvis du føler deg hjemme der, behøver du aldri gå ensom.”

Der var en periode som jeg var MEGET religiøs. Jeg gikk i kirken flere ganger for uke, og bad mange ganger for dag. Jeg var i søken etter noe jeg manglet i livet, nemlig støtte og kjærlighet. Følelsen av mangel på støtte og kjærlighet kom av at jeg hadde en mor som tydde til hot, truende adferd og vold i min oppvekst, hvilket også innholdt et tilfelle der hun forsøkte å ta mitt liv. Noe hun fornekter og heller skulle dø enn å vedgå. Hun oppfører seg som om hun har fortrengt det. Det virker som hun tror eller håper på at hvis hun fornekter det tilstrekelig så forsvinner det av seg selv. Det gjør det selvfølgelig ikke. Jeg tok det opp med henne en gang på 1990-tallet i et forsøk å forsones, men hun ville ikke stå for noe som helst og ikke si om forlatelse. DA brøt jeg kontakten med min mor. Jeg kunne ikke fortsette å ha det sånn. Det var bra for helsen min å gå fra henne. Det var bra å ikke ha kontakt med sorgen, skrekken, mangelen på kjærlighet, mangelen på respekt og muligheten å lage meg et nytt eget liv. Det var en ny frisk start og mulighet å samle på mennesker som fylte livet mitt med det som gjorde godt.

En del av det som gav meg styrke var troen. Bestemor var troende og ville alltid ha meg med i kirken. Men til syvende og sist var det ikke det som fikk meg å tro. Det kom av seg selv over tid. Jeg trengte en krykke å støtte meg på i brist på foreldre å støtte meg på. Den krykken ble troen.

 Jeg besøkte flere kirker men fant ikke det som blir beskrivet her i artikkelen. Istedet fant jeg mennesker som traff hverandre av en eneste grunn: Jesus. Alt som foregikk var rettet på Jesus, alt annet var uintressant.  Menneskets nærvær var et ikketema. Det var som om de ikke såg hverandre. Når de snakket sammen så snakket de med hverandre om alt annet enn på det personlige plan, der var ikke kontakt mellom personer personlig. Faktum er at jeg opplevde å ikke bli sett.  Jeg opplevde å være som en gjenstand som kun var der for å tro. Felleskapet mellom mennesker var ikke tilstede. Det fylte ikke mitt behov for å bli sett, og ikke heller innga det håp om å finne noen gode vennskaper.

Min skepsis overfor menigheter, aka sekter, og kjenslen av at mennesker ikke var viktige i sammenhengen gjorde at jeg unngikk å bli med i slike menigheter. Sekter tenderer også å låse folk i posisjon i menigheten (sekten), enten er du med eller så er du ute. Feiler du, synder du da er du ute. Den styrer deg, og kan i verste fall hjernevaske deg. Det er kjent kunnskap om sekter. Jeg unngår menigheter, og den holdningen har jeg ennå idag. Jeg kjenner meg ofte ukomfortabel i menigheter.

Men troende var jeg blitt, men jeg holdt meg unna menigheter, og fant ut av det selv. Man trenger ikke menigheter for å opplevelser av å være nær den hellige ande. Det er et personlig møte. Til å begynne med leste jeg masse og ble den ordrette troende i mye. Men etterhvert opplevde jeg at det manglet det jeg hadde i meg fra før, nemlig den menneskelige side. Mye av det som de ordrette troende tror og prediker om er lite tolerant. Der er mange sider i boka som peker på medmenneskelig kjærlighet, man skal ikke dømme på det at man ikke selv skal bli dømt, man skal snu den andre kinn til og man skal behandle andre som man selv ønsker å bli behandlet. Hevnen er også Guds, og er ikke for mennesker å drive med.

Uten å ha tatt det fra Bibelen så har jeg alltid hatt ståstedet at hevn ikke leder til noe godt. Hevnen er som et sverd med to spisser. Da du hevner deg da stikker du ikke bare sverdet i ditt medmenneske, men også i  deg selv. Den som hevner seg blir lite likt, den drar også skam over seg selv ved å være et falsk og grymt menneske. Mennesker som hevner seg viser åpent sin stygge side og fæle karaktær. Man mister også sjansen til forsoning. Lite pent spør du meg.

Jeg hadde ingen tro som barn. Jeg vokste opp i en familie som ikke snakket om tro, og barna skulle selv velge om de ønsket å bli døpt og tro på gud. Slekten min kommer i gamle dager fra Baptistene. I det gamle Sverige var det ikke fint å være Baptist og det var forbudt. Det bygger på fri vilje å tro, og man skal velge som voksen, ikke tvinges på det som barn fordi som barn kan man ikke velge selv. Som barn blir man som man lærer. De “rettroende” mente man skulle få troen med morsmelka, og mange tror nokk slik fortsatt. Å være udøpt er for mange kristne utenkelig. Men i grunn følger det jo troen fordi i boka kan vi lese: -Frels den som vil bli freslt. og – Forsamle seg den som vil. Der er inget tvang hverken til å tro eller til å forsamle seg.

Venner har jeg gjerne likevel.

Jeg var ikke døpt. Og jeg hadde ingen tro. Men med krisen vokste troen fram. Den vokste seg faktisk litt for stor i livet mitt. Til de grader at jeg mistet venner og kjente i prosessen. Jeg ble en av de som  vi kan lese om i artikkelen:

“Og så tror du de lever i den samme virkeligheten som alle andre. Det gjør de ikke.”

Som strengt troende lever du i en virkelighet der boka styrer livet ditt, og du gir opp litt av din frie tenkning. Ganske mye faktisk. Man gir også opp felleskapet med andre. Det blir vi og dem.

Jeg opplevde å forandre meg fra den snille piken til noen som lydde et ord. Det fungerte ikke alltid like godt, og jeg likte ikke alltid det som var resultaten av det.

Jeg returnerte mere og mere til det som var MEG også om jeg fortsatte å tro. JEG er en tolerant og snill person. Jeg la bare vekk alle de floskler og fordømmende meninger som troen fører med seg. Hvem er vi å dømme over andre? Er det f.eks. så galet at to voksne er glade i hverandre også om de er av samme kjønn? De skader ingen, og vennlighet og kjærlighet det er vel langt bedre enn forakt og hat? Jeg synes det er bedre med en homoseksuell som er ærlig og står for det, enn en som prøver å lure en hetro at den er åtrådd. Det skader og sårer. Du skal ikke lyge.. (Men selvfølgelig, der er grenser for alt. F.eks. vold av alle former, og utukt med barn o.l.  kan aldri tolereres.) Andre ting de er imot er f.eks.  kvinnelige prester, samboerskap, sex utenfor ekteskapet, preventivmedler, skilsmisse, omgifte og homofili. Man kan diskutere det riktige i å forby abort. En kvinne som er blitt voldtatt og blir gravid, skal hun måtte leve med både viten og minnet om voldtekten og voldtektsmannens barn? Er det rett å nekte kvinner å velge bort en graviditet da de vet at de ikke er i stand til å gi barnet et godt liv? Vad hjelp er det i å forby preventivmedler? Det vil jo igjen kun medføre mer behov for aborter. Forby sex før ektenskapet. Ja det er jo i grunn en måte å unngå både preventivmedler og aborter men det vet vi alle av historisk erfaring at det er lite sannsynelig at det vil skje at alle klarer det. Noen preventivmedler forhindrer dessuten sjukdomsspredning. Forby skilsmisse? Noen ganger er det bedre å skilles som noelunda venner, enn å leve sammen hele livet å risikere å plage livet ut av hverandre, eller i verste fall noe verre. Er det rett å nekte en kvinne /mann som gifter seg med en voldelig ektefelle å frigjøre seg fra det og finne seg en god ektefelle? Osv… Noen ganger må man kunne stille spørsmål til om konservatisme er smart?

Jeg tror fortsatt, men jeg velger å være human. Jeg velger å ikke være kalde, fordømmende og arrogant. Å være fordømmende er å sette seg høyere enn andre mennesker.

Nå er troen mere en følgesvenn jeg husker og tenker på ibland. Jeg lever med den, men det overstyrer meg ikke på den måten at den styrer enhver tanke jeg har. Jeg lar meg tenke selv, og jeg lar meg ta egne avgjørelser.

Jeg mener at for streng tro er ikke bra for mennesker fordi det tar fra dem den egne vilje, og den egne frie tanke og rett å velge selv. Den legger også dogmer over andre mennesker, ikke bare over den som tror.

De skikkelig sterkt troende blir gjerne oppslukt av sin tro, og mister fotfestet i virkeligheten. Et godt eksempel er denne djevelsfanatismen som søktes i musikken. Jeg ble også foret med den, og oppdaget at det var en falsk profet som kom med den sanninga (for å bruke den måten å snakke på som kristne bruker. Selv skulle jeg vel heller si at de farer med overtro og løgn.

For å forenkle det hele tar jeg et eksempel fra artikkelen.

Vi leser:
“På slutten av 1980-tallet lot den kristne avisen Dagen rive seg med av den amerikanske satanismepanikken, og skrev en lang rekke artikler om hvordan populærmusikk utgjorde en form for djeveltilbedelse.” og videre påstods det at “rockeplater av AC/DC og KISS inneholdt sataniske baklengsbudskap, hvordan kristne tenåringer som hadde lyttet til denne musikken hadde blitt besatt av Djevelen og begått selvmord, og hvordan hele musikkutviklingen siden 1950-tallet hadde blitt styrt av satanistiske musikkprodusenter.”

Dette ble forkunnet i USA og mange andre land blandt de kristne. De såg hva de ønsket å se fordi de hadde lest noe og ikke tenkte lenger enn nesen når.

Mange sanger er figurative. Ta for eksempel AC/DC Highway to Hell. Min mor hatet den musikken, det er en ting. De tungt kristne ville nokk sagt at det var djevelsmusikk. Men i motsatt til hva de ville få andre å tro så var denne sangen skriven av AC/DC en dag under en lang turne i turnebussen. Gruppa var temmelig lei av all reisinga og turnelivet, de var trøtte og slitne og skrev sangen Highway to Hell. Dvs på hovedveien til det helvete de ikke kom unna, dvs konserten og veien. Dette framgikk i et intervju med Angus i radio.  Det er mange slike eksempler på musikk som blir tolket hinsides galet. Mangt og mye er for eksempel filmmusikk og beskriver hendelser i en film, andre sanger forteller om andre hendelser figurativt i form av ord. Det viser på litt galskap å fortolke noe til noe det ikke er.

Jeg unngår fortsatt forsamlinger og sekter, og har fortsatt den mere menneskelige holdningen til tro. Og tro er noe som jeg ser som veldig personlig. Jeg snakker sjeldent om det.

I artikkelen har forfatteren et viktig poeng. De strengt kristne lever i sin egen virkelighet. De ser like ut, se snakker som oss også om de svinger seg med andre ord enn oss, men de er ikke som oss.

Vi leser:
“Når jeg skriver alt dette om konservative kristne, er det delvis for å belyse dem, slik at du forstår dem bedre og frykter dem mindre. Men det ligger også noe mer her. Jeg tror konservative kristne har noe å lære oss andre, om det å leve omgitt av mennesker som har andre verdier enn oss selv.”

Det triste er at de meget konservative troende er lite mottakelige for hva andre mener.

Det de ikke ser og forstår er at fra vårt ståsted ser vi strenge, lite tolerante mennesker som setter seg over andre, mennekser som later til å synes de er bedre enn oss. De har gjerne også en annen kvinnesyn  enn oss andre i det moderne samfunn. De beveger seg med et kvinnesyn som hører en patriarkalsk forntid til, der kvinnen ikke har tale-, eie-, menings- arbeids- eller stemmerett. Kvinner skal heller ikke ha stillinger som anses som viktige der de kan påvirke andre, se prester, politikere, journalister osv. Kvinner blir satt på samme nivået som hunder og barn som skal ledes og læres av menn. I slike samfunn er det gjerne menn som setter seg over andre i tron at de er skapt til herrer og derfor bedre enn den andre delen av folket. Kvinner.  Høymod er visst en synd har jeg hørt?

Etter min mening så viser menn med patriarkals tenkning som ikke lar kvinner komme til i livet redsel vor å tape i stilling selv. Det er en svakhet. De er ganske enkelt redd å miste i makt over egen posisjon i livet.

Dessverre er en del av det som er konservativ tro av en slik karaktær at det fordømmer andre, tramper ned andre, og setter seg over andre.

Nei, jeg velger å være et fritt tenkende menneske, tolerant, snill og omtenksom framfor å være hard og dømmende. 

Det er fritt å velge seg å tro eller ikke tro. Og jeg blir bare irritert når aktive kristne forsøker å frelse meg til sin måte å leve på.

Jeg er et moderne menneske i et moderne samfunn og jeg ønsker ikke å gå tilbake til middelalderen, med overtro, fordommer, fordømmende, intolerans, hatbudskaper, forfølgelse, osv.

Det verste er vel egentlig at de som har anammet en slike en tro som er så stark at de setter seg meget over andre mennsker og rettferdiger det med at gud sa det fordi de har lest det i en bok, at de er så indoktrinert i dette at de ikke evner å selv se sin hardhet overfor andre mennesker.

Er du kristen?

Du skal elske din neste som deg selv, og du skal behandle andre slik som du selv ønsker å bli behandlet var det sagt.

Forespråker boka hat, fordømmelse, overtro, krenkelse av andre menneskers rett, intolerans, våld, osv?

Nei, vi har en egen evne å tenke selv. Vi kan gjerne bruke noe av boka for det som er godt, men la hatet, intoleransen, og oversitteriet ligge der det hører hjemme. Lengst nede inne i skuffen i kommoden lengst inne i fjellet.

Faren med å være altfor bokstavelig rettroende som jeg ser det, er at man forviller seg inn på områder som egentlig blir skade og brudd mot medmennesker. De s.k. rettroende mener det ikke, men uvitende gjør deres strenghet at de tråkker på andre mennesker, og skader disse.

Å være et snillere og mere tolerant menneske må ikke bety å være en dårligere kristen, eller et semre menneske. Kanskje heller et bedre.

Det er jo det som det går ut på, å være et godt medmenneske i verdenen. Det å ikke skade andre.

Kilde for sitater:
http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten–konservative-kristne-i-Norge-7075518.html

Author: Annelie

I like canoeing, photographing, friends, movies, food, humor, and going on trips. I dislike rudeness, dishonesty, violence, nastyness, and people not caring for others. I do not drink much, I do not smoke and I do not do drugs. I love friends who are kind to me and stick with me. If you want to give me a gift, the best gift is to stop smoking and stop using fragranced products. Then you give me health and that dear friend, is the best gift a person can get. It is a gift of love. I got asthma and I am hearing disabled.

Please, leave a reply. / Legg igjen et svar. / Kommentera!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s