Annelie on asthma, humor, and the world.

I blog so that you can learn. Asthma is a handicap possible to overcome with Your help, learn why. Search the Testimonies, Go Fragrance Free archive and product testing.Collected knowledge through many years. Read "About site..". for more information.

Løgner, skitprat og trollling

Leave a comment

10 år

25, september 2015 har jeg jobbet 10 år i bussbransjen, jeg begynte i vaskehallen og fikk etterhvert stilling som bussjåfør. Jeg var interessert i å bli bussjåfør allerede på 90-tallet men forskjellige grunner gjorde at jeg måtte vente med det. Så gleden var stor da jeg hadde klart å ta lappen og fikk jobb som sjåfør.

I løpet av årene har jeg gjort meg litt forskjellige erfaringer, både hva gjelder å kjøre på forskjellige føre med et 20 tonn kjøretøy, og kontakt med kunder. De aller fleste er nok greie og gjør ikke en flue fortred, noen kunne nok bli flinkere till å møte opp før avgangstiden som står i ruteheftet, tiden i rutehefter er som kjent tiden da bussen kjører fra holdeplassen. Som nybegynner er det mye å lære i en jobb som stiller store krav, ikke bare skal man håndtere et kjøretøy på ca 13-14 meter og  20 tonn i trange gater, på all slags føre, vind og nedbør, et kjøretøy som har et overheng foran og bak hjulene som er så stort at du kan parkere en bil der. Du skal kunne alle holdeplasser i ruteområdet du kjører på rams, hva de heter, hvor det er, alle holdeplassenes nummere i billettmaskinen, alle avgangs- og passeringstider på de forskjellige steder, du skal kunne alle rutetrasseene, alle innretninger i bussen og hvordan det fungerer, du skal kjenne alle typer billetter, busskort og moderasjoner på dine 5 fingre, og håndtere alle slags mennesker. Ruten skal kjøres på tid, altså på klokkeslett, og det stilles krav fra publikum om at bussen skal være på rett sted til rett tid enhver tid. Og jo det er jobben, men er det alltid like enkelt?

Der er mye ukunnskap og fordommer mot bussjåfører, om jobben, m.m. og  om alt ikke alltid går noen kunders vei på sekundet, eller la oss i hvert fall halve minuttet, da er det ofte sjåføren som får ta all kjeft, og det er med sinne, bøttevis med sinne fra enkelte kunder. Det er heller ikke bussjåføren som bestemmer prisen for billetten du kjøper, det gjør fylkeskommunen, og kassamaskinen har et fastsatt pris inlagt for strekningen som ikke sjåføren kan forandre på, og om de forskjellige fylkeskommunene ikke kan komme overrense om hva prisen skal være i de forskjellige selskaper i de forskjellige fylker på fylkesoverskridende ruter, ja da er det ikke noe sjåføren kan noe for eller gjøre noe med. Okej det er jo ikke så greit for deg, men det er ikke sjåførens feil. Fylkeskommunen bestemmer også hvor og når bussene skal gå. Kjeft bør gå dit det hører hjemme.

Men la oss se litt på hva som egentlig er:
Er det alltid bussjåførens feil om bussen er forsinket? Fortjener bussjåførene å få en bøtte med kjeft da du går inn i bussen dårlig kledd for været eller skal noe sted du skal rekke fordi bussen er forsinket, eller noe annet gnager deg? Å bruke rå kjeft på en bussjåfør er etter min mening ufin oppførsel, det er i de sjeldneste tilfeller bussjåførens feil at bussen er forsinket eller kan noe for bestemmelser som du ikke liker.

Grunner til forsinkelse kan være, føre og dårlig sikt slik at busssjåføren må senke farten og det går da seinere å ta seg fram på en trygg og sikker måte, hindringer i veien som for eksempel køer, trafikkuhell, dårlig skodde biler som sneglekjører og hindrer trafikken (spesielt vanlig ved første snø), sjåføren har måtte gi nødhjelp ved uhell eller sjukdom (det er både det rette å gjøre og pålagt i lov), kort tid å nå en fergerute og pga tett og treg trafikk misser fergen, medtrafikanter som bare tenker meg meg meg kaster seg imellom og ikke slipper bussen fram, feilparkeringer, hindringer i veien, dårlig veidekke som tvinger bussjåføren å sette ned farten til de grader at man ikke rekker å nå neste avgangstid til rett tid, telehiv, ubrøytet og ikke strødd vei, uforberedte eller kranglete passasjerer som enten ikke kan eller vil betale for seg, eller tar lang tid på seg ved billettering, køen er lang og bussen blir sein, og veldig mange andre grunner.

Jo vi lever av passasjerene, og ja det er et serviceyrke vi har, men du kan IKKE sammenligne det med å gå på butikken. Butikken kjører ikke etter klokken, butikken kjører ikke på tid, og butikken har ikke de utfordringene som bussen har i trafikken.

Veldig mange av dem som reiser med buss har ikke peiling på hva yrket er og hvilken utfordringer vi står infor hver dag, dette gir ofte en feil innstilling til det sjåføren gjør.

Visste du at i forskjell til butikkmedarbeideren har bussjåføren en hel haug med lover og regler dem må inrette seg etter og som styrer hva vi kan og ikke kan tillate oss å gjøre, eller tillate andre, og at dette igjen påvirker hva vi kan tillate passasjerer å gjøre, at bussjåføren i forskjell til butikksarbeideren ikke har uendelig med tid å bruke på et møte med kunden også om vi gjerne skulle ønske vi hadde det, at bussjåføren har ansvar for sikkerheten og orden ombord og er ikke bare sjåfør og kassapersonell, vi har utdanning i førstehjelp og brannsslukking og mye annet, at vi ofte får agere jourhavende venn til personer som trenger litt medmenneskelig kontakt, at vi møter alle slags mennesker i løpet av en dag, at da du har kontakt med 4 sjåfører på en dag har en bussjåfør i snitt kontakt med over 400 personer for dag og alle har sine personligheter og egenheter, noen snille, noen slemme, noen glade, noen sinte og sure, noen medgjørlige andre er kverulanter, noen ærlige og andre som ikke er det, noen som er trygg på seg selv, og andre som ikke tåler et eneste spørsmål i frykt for å kjenne seg mistrodd, osv.

Jo vi har både rett på og krav på å be om å få se din billett, vi har rett på og krav på å uoppfordret få se ditt moderasjonsbevis (for eksempel Id-kort eller Honnørkort), vi har rett på og krav på å telle over antall passasjerer for å kontrollere dette da det kommer store grupper, og vi er ikke ute etter å nedvurdere deg, håne deg eller mistro deg om vi gjør dette, alt dette med kontroll inngår i jobben vår. Det er jobben vår.

Hvorfor sier jeg da dette? Jo fordi jeg i løpet av min tid som bussjåfør har opplevd mennesker som virker tro bussen er gratis, de tar den for gitt, og at de fordi dem har kjøpt mat på kiosken og ikke har tenkt på at de må spare litt penger til bussen blir sure da dem må betale for billetten og ikke får rabatt, fordi jeg har opplevd ledere for store grupper bli sure over at jeg har talt over og kontrollregnet antallet passasjerer i gruppen mot hva som står oppgitt for fakturering og jeg har opplevd å få sint tilsnakking om at “-Vi lyger ikke.” da jeg talte over antall, fordi personer med honnørkort blir sure og kjenner seg pinlig over å måtte vise honnørkort og ikke vil vise det til tross for at de må gjøre det uoppfordret. Vi gjør jobben vår med å kontrollere at du betaler det beløp du skal i henhold til reglement slik at du får den billetten eller den rabatten du har krav på. Det er jobben vår.

De fleste er greie, men så igjen har vi dem som prøver seg. De forsøker å snike, låner ut busskortet sitt til venner, forsøker å smite forbi kassan eller inn bakdøren uten å gjøre opp for seg, forsøker smugle in mat, drikke og røyk i bussen, der er dem som forsøpler bussen til tross for at der er bossbøtter i alle busser, som bruker sidesetet til vesken slik at folk ikke får plass å sitte, dem som armbåger seg fram og viser lite hensyn og omtanke til medpassasjerer. Slik er trist å se da vi alle reiser sammen, ikke hver for seg. Vi sitter jo alle i samme båt. Gi plassen din til den som trenger det, den gamle som trenger å sitte, den handikappede som trenger hvile, den sjuke som sliter, den gravide som har tung last og låke bein, barn som ikke kan holde seg fast på ståplass, eller hvem som helst annen du bare ønsker å være vennlig med. Det blir så mye mer hyggelig stemning og glede ombord da.

Ha penger eller busskort i handen da du går inn i bussen, da går betjeningen så mye raskere.

Har du komt ombord og der ikke er sitteplasser, ikke stoppe framme i midtgangen, tenk på alle dem som kommer inn etter deg og på neste holdeplass. Gå lengst bak i bussen.

Så har vi dem som virkelig ikke er hyggelige, jo fordi vi har dem også, dem som tror dem vet alt bedre, ikke respekterer bussjåføren, og ser det som sitt snitt å hevne seg på sjåføren også om sjåføren har rett. Hevn i seg er en meget barnslig væremåte, men da det blir gjort med løgn og skitsnakk og trolling da er det enda verre. Og jeg har ofte undret hva som får noen å være så innmari sleip og nedrig. Jeg har kolleger som har opplevd slik behandling og jeg har også selv vært utsatt for løgner, skitprat og trolling på falske grunnlag, og jeg har lest innlegg på nett som er så hinsides all fornuft at folk må se at det er løgn. Jeg har ofte tenkt at hvordan ville du som gjør slik ha ment og kjent om du blitt utsatt for det selv? Ville det vært greit?

CIMG0310

En bussjåførkollega (jeg sier ikke hvor) fortalte meg om en episode da han måtte snakke med to ungdommer om noe, da de to gikk av bussen trodde sjåføren alt var i orden og de to spratt på friske bein ut av dørren da de gikk av. Etterpå får han telefon av lederen som sier guttene har ringt inn til kontoret og sagt at bussjåføren hadde kjørt med hjulet over foten til en av de to, og sjåføren fikk tilsnakk og mange spørsmål om hva han driver på med? Det besvarte bussjåføren med “- Ligger han på sjukehus?” og lederen sa “- Nei.” Bussjåføren svarte da med at “- Om jeg hadde kjørt over foten til guten da hadde han ikke hatt en fot lenger og vært på sjukehus.” En buss veier ca 15-20 tonn og å få 20 tonn på en fot vil jo knuse foten, lederen innsåg nok guttenes løgn og forsøk på å hevne seg på bussjåføren for tilsnakkingen. Hevnen var så dårlig utført at den var gjennomskuelig. Men det har også skjedd at sjåfører har fått seg en på trynet uten å ha gjort noe galet, eller andre ting fordi passasjerer ble sur over noe.

Jeg har opplevd flere episoder med folk som finner på de mest utrolige ting. Vi har for eksempel kvinnen som ringte inn til min leder løy og påstod at jeg hadde bannet til en kunde. Hun løy og sa at jeg hadde sagt til kunden: “- Din helvetes jævla dritt.” Det er ord jeg aldri ville tatt i min munn, og som jeg heller aldri har tatt i min munn, det er kanskje hennes måte å uttrykke seg på, men det  er overhodett ikke min måte. Lederen var ny i det firmat der jeg jobbet og kjente ikke meg personlig. Jeg banner ikke til folk, faktum er at jeg banner ikke i det hele tatt, det sluttet jeg helt med for over 15 år siden, og før det gjorde jeg det meget sjeldent og kun til meg selv over situasjoner som jeg ble irritert over, du vet som da du slår deg på tommelen med hammeren, slår tåen i terskelen, sytråden eller fiskelinen blir knuter på, du mister noe men helst noe enda verre, ikke til folk. Slik som hun løy om at jeg skulle hadde sagt slik til en kunde har jeg overhodet aldri snakket til noen, ikke noen gang i hele mitt liv, ikke engang i tenårene, jeg fikk nemlig lære meg da jeg var liten at det å banne til folk er ikke noe pent. Trasig for meg var at denne Dagrun G som hun sa hun hette (jeg vet hele navnet hennes men for å slippe anmeldelse skriver jeg ikke ut hele), løy til min daværende leder som ikke kjenner meg og jeg fikk derfor store problemer med min arbeidsgiver, jeg ble deprimert og sjukmeldt, og da stress forverrer astma gikk det også ut over min fysiske helse med astmaanfaller og akuttbesøk på legevakta for å få astmainhalasjon som følge. Hele episoden begynte med en kar som løp til bussen og trengte seg mellom to busser som allerede hadde begynt å kjøre, det var trangt mellom bussene og jeg ble redd for fyrens liv og helse, og for egen del fordi om han hadde blitt skadd ville jeg fått lide om politiet tok lappen min, i tillegg slo han hardt i bussen slik at det dundret. Jeg stoppet da bussen og gikk fram til dørterskelen og sa til ham at det ikke er greit å løpe og risikere sånn og slå i bussen, deretter lukket jeg dørren uten å si noe mer. Det var ingen banning i den setningen, og ikke heller sa jeg noe for meg selv etterpå. Men denne Dagrun G. så sitt snitt å lage kvalme og ringte inn til leder og løy om meg. Jeg kan bare anta at hun kjente denne fyren som ble avvist og mente hun hadde sin rett å gi meg inn. Senere sa jeg opp fordi ingen ville høre på meg, jeg orket ikke lengre, og jeg begynte jobbe et annet sted, fortsatt som bussjåfør. Jeg har mange ganger tenkt: Hvordan går det an å være så slem og ekkel? Kanskje hun skulle ha behov for å møte seg selv i døren?

En annen jeg ble utsatt for ville snyte meg for penger. Han betalte en billig reise med en tusenlapp. Jeg talte opp pengene tre ganger i hånden hans for å være sikker på at både han og jeg hadde fått med oss at det var rett vekslebeløp han fikk igjen. Fyren tok imot pengene og satte seg. På vei fra byen begynte han å hevde at han fått for lite penger likevel. 100 kroner for lite sa han, og det til tross for at jeg hadde talt opp pengene tre ganger og han klaget ikke da. Da det var avløsning på holdeplassen og ny sjåfør skulle ta over skiftet da fortsatte han å være påståelig om dette til tross for at jeg visste at han fått rett veksel, jeg hadde jo talt det opp tydelig flere ganger. Jeg hadde ikke tid å ta det der og da så jeg sa han måtte høre av seg til kontoret etterpå. Da han kontaktet kontoret da hadde beløpet helt plutselig vokst til 200 kroner. Hvorfor han gjorde dette aner jeg faktisk ikke, mulig han trodde bussen var en minibank? Jeg fikk i hvert fall en kollega til å telle over vesken min for å kontrollere innholdet, og han fant ut at vesken stemte på kronen og dette ble gitt til leder. Man kan undre hvordan et menneske fungerer som forsøker å finne på noe slik som å lure til seg penger på den måten? Skal du ha penger da får du jobbe for dem akkurat som alle andre. Uærlighet skal ikke lønne seg.

Og så har vi han narkomanen som syntes han vet alt om busskjøring, til tross for at han ikke har lappen for buss og uten å ha kjørt en meter buss i hele sitt liv og likevel mente han hadde sin rett å trolle alle byens bussjåfører på nett. Ikke at jeg har noen imot personer med narkotikaproblem generelt, mange av dem er faktisk veldig hyggelige å ha ombord, noen er faktisk mer hyggelige enn “vanlige” folk, men nettopp denne var en kvalm opplevelse.

Han var ombord bussen min en gang, han satt langt bak i bussen, og under reisen kom han fram og begynte å kjefte om at jeg kjørte for fort, jeg ble ille berørt og krenket da jeg faktiskt ikke gjorde det. Det er ikke noen hyggelig opplevelse å sitte der med full buss og noen gauler høyt med løyn om at man gjør noe galet. Det var 50 km for time på veien, og jeg kjørte i akkurat 50 km for time. En annen gang var den samme fyren på en holdeplass. Han stod 1 meter fra fortaus- og holdeplasskanten, noe som forresten i YSK kurs etter EU-direktivet beregnes for å være nok avstand til passasjer som står på holdeplass da man skal inn på holdeplassen. Jeg kjører altså inn på holdeplassen som har en skikkelig lomme med steinkant. Jeg kan ergo ikke kjøre nermere enn steinkanten. Hva gjør så fyren? Jo han kommer inn i bussen og kjefter høyt på meg om at jeg kjørte for nært ham, han skrek anklager og at der sto jo folk på holdeplassen! Den gang visste jeg ikke at han var narkis og inntar diverse stoffer til daglig, men det spiller jo egentlig ingen rolle om man er narkis eller ikke, der er mange narkiser som ikke oppfører seg slik, narkiser som er hyggelige. Jeg gjorde ikke noe galet. Han sto en meter fra fortauskanten, han gaulet som en sint furie over at jeg kjørte inn til kanten. Om han ikke ville jeg skulle stoppe med en meters avstand kunne det jo ha vært en god ide å ta et steg tilbake og ikke bare stå der og legge all skyld på bussjåføren. Jeg var ikke i nærheten av å treffe ham med speilet, det var god margin, men likevel gaulet han og førte leven i bussen. Bussen var full av folk og jeg kjente kvalmen han laget. Hadde jeg stoppet lengre ut da hadde jeg jo hindret all trafikk i veien og fått kjeft av dem som kjørte der. Kanskje han mente at jeg bare skulle kjørt forbi istedenfor? Men han hadde sikkert blitt sint da også.

Da han har brukt hele sitt navn på nettsiden han trollet på vil jeg si rett ut at han kaller seg “Narkis”, hans egentlige navn er Frode, etternavn lar jeg være å poste for min egen skyld.

Her er en fyr som har mistet førerkortet for bil og lastebil, dette er noe han har skrivet om på sin blogg slik at det er ingen hemmelighet. Denne “Narkis” langer ut mot byens bussjåfører og sier dem er verdens verste sjåfører “-Bussjåfører fra helvete” som han sa, og det kommer fra en person som har mistet lappen og ikke har utdanning for buss og som aldri har kjørt en meter med en buss. Han langer ut også og peker ut en “svensk kvinnelig sjåfør”. Totalt sett har det jobbet 5 svenske kvinnelige sjåfører i byen slik at det er temmelig å peke ut person å si det på den måten. Da man jobber som bussjåfør er man meget offentlig og de fleste vet hvem som er hvem, slik at  å skrive “svensk kvinnelig sjåfør” er som å skrive ut navnet på person. På grunn av denne “Narkis” sagaer har jeg blitt trakassert med kommentarer av ukjente på nett, blivit trakkassert i diskusjoner og innlegg som ikke engang er relevant for kjøring, jeg er blitt skitpratet om i bussen bak ryggen min som jeg har overhørt, jeg er blitt mistrodd av enkelte kolleger som ikke kjenner meg, og det er lite man kan gjøre for å verne seg mot slike angrep som sprer seg på nett, som folk som ikke aner hva det handler om leser, tror på og som de sprer videre. Jeg har gruet meg over å måtte gå på jobb, og lagt meg om kvelden og sovnet i gråt. Å bli trollet er ikke noe greit.

Jeg er altså en av de kvinnelige sjåførene og jeg vil bare svare på noe av kritikken, les eg. påstandene, fra denne “Narkis”.
“Narkis”, du mente i en kommentar under blogginnlegget ditt at du bare overdrev. Det postet du som kommentar lenge etter at du postet innlegget. Jo jeg har fulgt med på hva du har skrivet. Det er slettest ikke greit å lyge om andre. Å overdrive i et blogginnlegg er ikke å si sannheten, det er å forvrenge sannheten og det er det samme som å lyge. Du mente også at du var i narkotikarus og derfor var unnskyldt alt du gjorde og gjør. Jeg skal fortelle deg at skaden du påfører andre blir ikke mindre fordi du er narkotikapåvirket eller på fylla. Du lyger. Derfor har jeg tenkt å si sannheten her og nå.

Jeg har aldri kjørt 80 i 50 sone med buss, og jeg er ganske sikker på at ingen av mine andre svenske kvinnelige (eller andre) kolleger har gjort det heller. Så påstanden din er løgn.

Du anklaget en “svensk kvinnelig sjåfør” for å ha ristet deg, det har jeg aldri gjort og jeg har vanskelig for å se at noen annen av sjåførene skal ha gjort noe slik heller. Dok da du sto med ryggen til en gang og ikke hørte da jeg snakket med deg så nappet jeg litt forsiktig i jakken din for å få din oppmerksomhet. Jeg har ikke ristet hverken deg eller noen annen overhodet. Det er ikke pent å lyge om folk du vet det?

Vi kan også rutene våre, noen ganger da en sjåfør er ny kan jo selvfølgelig mistak begås, for hvem her i verdenen gjør ikke en feil fra tid til annen? Det er også slik at om du kjører en rute en hel dag samme veien så blir det fort en vane, det blir rutine i det og det går på en måte litt på autopilot, så helt plutselig skal du kjøre en tur en annen vei midt i ruten. Man skal jo ikke det, men da man har kjørt den samme veien 14 ganger en hel dag og har en tur som skal venstre i et kryss og glemmer seg bort litt er det meget fort gjort om noen en gang inn i mellom misser det å svinge av. Det er meget fort gjort å misse et kryss, det er gjort på et sekund så er sjansen forbi fordi en buss er lang (ca 14 meter) og ikke noe du svinger i et jafs, og er det biler bak da er det ikke lurt å bremse ned for å rygge den lille meteren, det ene man kan gjøre da er å rette opp i feilen og snu der det er lempelig av trafikkhensyn å snu. Det er ikke det samme som at man ikke kan rutene sine. Dessuten så skjer det at man i bland må stille til brannslukking, altså det er mangel på sjåfører og en som normalt ikke kjører de rutene der mangler folk må trå til for at bussen i det hele tatt skal gå. I slike episoder kan det skje at sjåføren kan være usikker på veien, men er det noe som sjåførene må få kjeft for? De har fått en muntlig instruks om hvor ruten går, men sjåføren er kanskje ikke så kjent i området vedkommende er satt å kjøre slik at vedkommende vikarierende sjåfør gjør sitt beste utfra forholdene som er. Hvis sjåføren ikke ville trått til og tatt den ruten da ville i så fall ruten blitt kansellert og du ville blitt stående og vente på en buss som ikke kommer. Hva er verst?

“Narkis” du anklaget i ditt blogginnlegg også bussjåførene for å råkjøre slik at folk ikke klarer å stå. Dette har jeg også fått høre på nett i ekle i kommentarer om det du har sagt på din blogg og jeg er luta lei av å måtte ta skit for en masse som ikke holder mål i snakkingen din. Jeg har suttit på med veldig mange av sjåførene i byen, og selv får jeg ofte ros for myk kjøring av passasjerene og jeg har vunnet pris i jobben og fått en klokke for godt utført kjøring, det inkluderer myk og komfortabel kjøring, dette er målt med måler som er montert i bussene fast. Jeg er snart 50 år og har reist mye med buss opp gjennom årene både i andre land og i Norge, i over 25 år tok jeg bussen fast fordi jeg ikke eide en bil, og jeg har på disse 25 årene opplevd kun en gang at det har vært slik kjøring du sier og den personen jobbet ikke lenge som bussjåfør, vedkommende forsvant rimelig fort. Det er langt flere ting enn førers kjøring som påvirker bussens bevegelse. De fleste busser er automatgiret slik at det er generelt ikke sjåføren som girer, mange eldre, men også noen nyere busser har litt brå giring, mange av de er utfaset nå men der er fortsatt busser igjen som oppfører seg slik. Motorbrems og oljebrems for fartsreduksjon har også en del å si for hvor hard det beveger seg i bussen. Det er også slik at om en girkasse er gammel og slitt kan dette skje. Det blir altså et rykk fra girkassen ved fartsøkning og fartsreduksjon. En buss med I-shift (en slags automatigir) kan gi en rykk og napp og rykket gang på bussen ved kjøring i lav fart om den er litt slitt, spesielt da man tar løs. Og så har vi det fenomenet med dørbremser på bussene. Jo, det er slike på busser. Dørbremser legger bremser på hjulene da dørene åpnes for å hindre at bussen ruller da folk går ut og inn, og da man lukker dørene vil ikke bremsen slippe taket helt på et sekund, og det kan derfor bli litt napp i bland da bussen tar løs. Det er som sagt mange grunner til bevegelse og napp i en buss. Det er ikke sjåføren som sitter og trykker på gassen som en tulling. Det er også en fakta som er at veivedlikehold påvirker bussens bevegelse på vei ut fra og inn av busslomme og under kjøring på vei. Bussen er et kjøretøy som akkurat som en båt krenger da den tar seg fram og det er helt normalt, og vegdekket har mye å si for ferden. Er det meget sporet og mange skader i veien da beveger seg bussen mer enn på en rett og flatt vei. Det er ikke alt som en bussjåfør har skulden for.

Hva gjelder bevegelse ved kjøring er det lurt å sette sjøbein og holde seg fast i noe om man ikke finner en sitteplass. Å stå og vippe på helene uten å holde seg fast er i hvert fall ikke å anbefale. Hadde du gjort det på sjøen?

Der er også mye annet du skravlet om som for eksempel om å ta bussen til byen og bytte buss til Blå Kors. Han sa dette skjedde etter en periodes opphold i å ta bussen, og dette er da etter at jeg sluttet å kjøre der. Jeg kan derfor ikke klandres for hva muligens andre gjør, eller situasjoner som faktisk kan skyldes andre omstender enn det en sjåfør gjør akkurat som jeg sa om forsinkelser osv. En buss går jo etter rutetider og kan ikke stå og vente i uendelighet på en ankommende buss om den skal klare å holde ruten til neste korrespondense, hvis ikke så har man krøllet gående over hele fjøla. Normalt venter man på en korrespondanse (om der nå er bestemt å være korrespondanse) i inntil 5 minutter, ikke mer.

På forskjellige steder kan man lese i diverse innlegg på nett meninger om sure bussjåfører, at sjåførene ikke hilser og ikke smiler og bør sendes på smilekurs. Ja, vi har et serviceyrke, og ja vi sier hei, men veldig ofte går kundene forbi oss uten å se på oss. Vet du hvordan det føles å sitte der og si hei til noen som ikke engang ser på deg? Etter ca 100 stykk slike på en dag da kjenner man seg dum som bryr seg. Men jeg og andre sier hei likevel så da kan vel du som kommer ombord si hei tilbake? Det ville vært kjekt. Det går jo begge veiene det der med kommunikasjon. Jeg har også lest innlegg på nett der blir sagt ting om bussjåfører som ser sure ut da du kommer om morningen. Du synes det er tidlig kl 8 og gjesper litt da du tar bussen, og sier til sjåføren eller til kamraten du har med deg at det er jo tidlig. Men da du kommer da har ofte sjåføren vært på jobb siden kl 4, eller kanskje enda lengre, altså har personen jobbet i 4 timer allerede og er ferdig for lunsj. Tidlig opp kanskje klokken 0300 og jobbet lenge og nå sliten, behov for et dobesøk og vil ha pause. Ja, klart man skal smile og det gjør nok de fleste, men vi er alle mennesker og da man har jobbet 4 timer, er sulten, dotrengt, kanskje litt låk noen plasser av å ha sittet lenge og lengter etter mat, dobesøk, og sofan en liten time, så viser det nok litt i ansiktet på de fleste. Jeg tror det ville vise på deg også?

Og du man blir ikke bussjåfør og blir ikke i yrket om man ikke liker jobben sin, fordi å være bussjåfør kan til tider være en krevende jobb. Likevel er vi glade i jobben vår.

Du som kjører bil, mc, sykler eller går, kjør / gå aldri opp ved siden av en buss, lastebil, vogntog eller semi som svinger enten det er i vegkryss eller rundkjøringer. Store kjøretøy har mange og store blindsoner, og det ser kanskje ut som at der er god plass ved siden av, men store kjøretøy spiser opp den plassen da de tar svingen, og plassen forsvinner omtrent som en saks klipper og lukker seg. Om store kjøretøy sperrer for deg da er det ikke fordi de “tror de eier veien” og gjør alt for å være plagsom, det er ikke “yrkessjåfører som skulle hatt sparken”, vi som kjører store kjøretøy legger oss midt på for at du ikke skal knuses i en sving da plassen du trodde ville være der blir spist opp av kjøretøyets bevegelse. Vi gjør det for å redde deg fra uhell som i verste fall kan ende fatalt. Du forstår vi verner om deg.

Og så til slutt vil jeg gjerne dele et innlegg delt av Bjørn Cato Ormø på Facebook:

“En fortelling til ettertanke…..

Her er en tankevekkende historie om samfunnets holdninger til bussjåfører. Skrevet av en teamleder i Bergen Vest.

Dagen starter litt vondt. Ungene skal i barnehagen, mor skal på et viktig møte, og far er på reise med jobben. En ikke uvanlig morgen rundt i de tusen hjem med andre ord. Det som gjør denne dagen litt verre enn andre dager er at når mor kommer på badet i 2. etg, er der vann på gulvet under vasken. Ganske mye vann….
En situasjon ingen av oss ønsker oss, men som kan oppstå. Heldigvis har vi forsikringen i orden, og tar en telefon til rørleggeren. Han er grei, og sier han skal komme så fort som mulig. Mor får vekket ungene, bruker badet i 1. etg til morgenstell, lager frokost, klær på alle, (husk gymtøy) og kommer seg av gårde med litt småtrøtte unger i bilen. Hun legger ut husnøkkelen på avtalt sted til rørleggerne, i trygg forvisning om at han låser seg inn, fikser lekkasjen, og låser huset igjen uten å røre en eneste verdigjenstand i huset.
Noen timer senere får hun telefon fra rørleggerfirmaet. Alt er i orden, ingen alvorlig skade skjedd, og nøkkelen ligger der den ble funnet. Så gikk det sannsynligvis bra denne gangen også, takket være solid fagkunnskap, et pålitelig firma, og en velvillig håndverker.
To dager senere må eldstemann til tannlegen. Barnehagen har ringt til far, og fortalt at poden har hatt et uhell med trehjulssykkelen. De er redd for at gutten har skadet to fortenner. Far løper av gårde fra jobben, henter den gråtende gutten, og kjører til tannlegen. Der har barnehagen allerede ringt og forklart situasjonen, så de kommer til med en gang.
Tannlegen viser seg å være en ganske ung kvinne, som på nesten forunderlig vis klarer å roe ned både gutt og pappa. Skaden er heldigvis ikke så alvorlig som først fryktet, og vil, iflg tannlegen, ikke gi varige mèn eller senere komplikasjoner. En liten premie vanker til den uheldige, og far tar fri resten av dagen, henter yngstemann i barnehagen, handler mat, og overrasker fruen med middag på bordet når hun kommer hjem fra jobb. Flere timer med lesetid og kos med ungene ble det også tid til. Med middagsbordet får eldstemann fortelle om uhellet i barnehagen, og den snille tannlegen som gav han en liten bil i premie. Han har til og med fått med en liten ting til lillebroren sin.
Verken mor eller far tenker noen gang på at kanskje de skulle sjekket tannskaden ut med en annen tannlege. De er trygg på at tannlegen kan faget sitt, og stoler 100% på at konklusjonen hennes er riktig.
Mor har også en litt dramatisk historie å fortelle med middagsbordet. Hun blir litt sint når hun forteller, og det er tydelig at opplevelsen hun beskriver har vært stressende.
Hun forteller at på vei til jobb i morges, rett nede i hovedveien i den uoversiktlige svingen, møtte hun en buss på den smale strekningen. De stoppet begge to, og hun mente at bussen burde ha rygget. Han hadde bare 10-15 meter ned til en møteplass hvor de greit kunne passere hverandre, mens hun ville måtte rygge nesten 100 meter. Dessuten hadde hun en bil til bak seg. Når de stod der og så på hverandre i hvert sitt kjøretøy hadde hun prøvd å peke nedover, for å forklare bussjåføren at han burde rygge. Han hadde bare ristet på hodet. Så hadde hun, lett stresset, prøvd å gestikulere at bussen bare hadde noen få meter å rygge, og at hun pekte bakover for å illustrere at hun hadde bil bak seg. Bussen hadde jo ingen bak seg. Sjåføren hadde trukket på skuldrene, og igjen ristet på hodet. Så arrogant, syntes hun. Hadde ikke bussene revers, eller var sjåføren så dårlig til å rygge? Nei, bussjåfører altså! Hun ville klage til selskapet. Det gikk ikke an å oppføre seg sånn. Trodde de at de eide veien? Uansett hadde hun til slutt rygget, ganske så irritert.
Begge barna satt der og hørte hele fortellingen, og følte morens indignasjon og sinne mot bussjåfører. For noen dumminger, tenkte de begge om bussemannen.
Samme dag leverte en bussjåfør avviksrapport til sitt selskap.
Han beskrev at han var i retning mot barneskolen, og på grunn av de smale veien hadde han kjørt langsomt. Fordi han var observant og brukte speilene flittig, hadde han fått med seg at to barneskoleelever hadde syklet om kapp med bussen, helt opp i blindsonen bak bussen. Når han måtte stoppe for en møtende bil med en tydelig irritert kvinnelig fører, hadde der blitt utvekslet litt oppgitte og småirriterte gestikulasjoner. Ingen finger, eller lignende, men likevel ikke til å misforstå hva kvinnen mente. De to skolebarna var ikke å se, og han følte at han ikke hadde kontroll på hva som befant seg bak bussen. Følgelig valgte han å ikke rygge. Avviksrapporten var skrevet i et nøytralt ordelag, og han beskrev hendelsen godt.
Lise og Nikolas hadde syklet til skolen denne morgenen. Det var fint vær, en deilig vårdag, og blodet bruste i årene på de to 10-åringene. De var bestevenner, og hang samen som erteris. Begge hadde nye sykler, og de var nettopp blitt gammel nok til å få lov å sykle til skolen. På veien hadde de sett at bussen kjørte veldig sakte, og ble enig om at de kunne sykle like fort som bussen. Minst.
Og det klarte de. Ja, de klarte å komme helt inntil bussen, så nær at de hadde kunne tatt på den om de lente seg fram over styret. De hadde syklet side om side, omtrent bak hver sitt bakhjul på bussen. Plutselig hadde bussen bremset, og det skjedde så fort at Nikolas hadde falt. Han skled litt under bussen, uten å være borti noe. Men han lå delvis under bussen, rett bak bakhjulet, og strevde litt med å komme seg ut derfra og komme seg på sykkelen igjen. Heldigvis slo han seg ikke, og han og Lise ble enige om å ikke fortelle det til noen voksne. Da ville de sikkert ikke få lov å sykle til skolen på lenge.
Hvorfor er det sånn at vi stoler blindt på rørleggeren og hans fagkunnskap. En feilvurdering av han eller henne vil kunne koste oss 10-tusenvis av kroner. Vi stoler like blindt på tannlegen. Også her vil en feilvurdering kunne bli svært dyrt, for ikke å snakke om helsemessige, og smertefulle, konsekvenser dersom tannlegen tok feil, eller gjorde noe feil.
Men bussjåføren, han stoler vi ikke på. Vi er alle mye bedre sjåfører enn bussjåføren, og de er uansett både arrogant og maktsyk på veien.
Faktum er at bussjåførene i Norge sannsynligvis er den yrkessjåførgruppen med høyest fagkunnskap i veitrafikk og regelverk som vi finner på veiene våre. Med tettest oppfølging av selskapene, og med høyest grad av etterutdanning av alle yrkessjåfører. De er drillet om igjen og om igjen på sikkerhet, de fleste tar fagbrev i sitt fagfelt, og de aller fleste bussjåfører har en genuin interesse for trafikk, veg, og kjøretøy, langt utover det vi vanlige billister noen gang vil få. I Nettbuss må de gjennom en omfattende opplæring, altså etter at de har tatt hundrevis av timer for å få førekort. (Hvor mange timer opplæring hadde du for å få retten til å kjøre bil? 30? 40?) Så blir de sendt ut med instruktører for å bli kjent med kjøretøy og vei. Og før de slipper ut alene har de med seg en fadder til de er trygge og sikre sjåfører.
De tilegner seg gjennom årene en nesten ekstrem kjøreerfaring på all slags føre, de kjører 20 tonn tunge kjøretøyet natt og dag på bl.a. veger bygget i 30-årene der eneste utbedring er litt asfalt år om annet. Og fordi de har en defensiv kjørestil er de med å avverge ulykker, der du og jeg, som jo faktisk er amatører i denne sammenheng, kanskje har gjort en feilvurdering som kunne fått fatale konsekvenser. De kurses regelmessig, de har svært høye krav på seg fra myndighetene til å dokumentere alt de gjør og alt de kan, feilfri vandel osv, og de mister sannsynligvis jobben dersom de gjør en feil som fører til inndragning av førekort eller kjøreseddel. I tillegg har Nettbuss flåtestyringssystemer som gjør at de fanger opp sjåfører som ikke helt får det til. Da får de ytterligere hjelp av instruktør.
I tillegg har de Norges mest overvåkede arbeidssituasjon, der mange passasjerer nærmest rutinemessig filmer med mobilene sine, i håp om å få en godbit til Facebook, Instragram eller for den saks skyld til TV eller aviser, dersom sjåføren skulle gjøre en feil. For bussjåføren er også et menneske, som kan gjøre feil.
Kanskje vi skulle tenke oss om litt neste gang vi treffer en buss etter veien. Kanskje vi skulle lære oss å respektere fagkunnskapen, den solide erfaringen, og ønsket sjåføren har om å gjøre jobben sin så trygt som mulig. Kanskje vi skulle være litt raus hvis han en og annen gang gjør en feil etter et langt skift. Og kanskje, bare kanskje, skulle vi som er foreldre, besteforeldre, onkler og tanter la tanken synke inn, om at sjåføren på det kjøretøyet som er sånn i veien for oss, faktisk har et bokstavelig talt livsviktige oppdrag, nemlig å få 40-45 7-8-åringer trygt og sikkert hjem. I dag, som i går, og som i morgen.
Og kanskje vi skulle gå litt i oss selv, og tenke over hvilke holdninger vi overfører til neste generasjon busspassasjerer og privatbillister ved middagsbordet….
Bare en tanke”

Jeg ville bare si at der er mange ting man ikke ser som innvirker på alt som skjer, så neste gang du kommer ombord bussen og er litt purken over noe så kan du vel istedenfor å kjefte si hei og spørre sjåføren hyggelig hvorfor det er slik?

Da får både du og sjåførene et hyggeligere møte og du får svar på det du funderer på.

Ha en fin dag.

Advertisements

Author: Annelie

I like canoeing, photographing, friends, movies, food, humor, and going on trips. I dislike rudeness, dishonesty, violence, nastyness, and people not caring for others. I do not drink much, I do not smoke and I do not do drugs. I love friends who are kind to me and stick with me. If you want to give me a gift, the best gift is to stop smoking and stop using fragranced products. Then you give me health and that dear friend, is the best gift a person can get. It is a gift of love. I got asthma and I am hearing disabled.

Please, leave a reply. / Legg igjen et svar. / Kommentera!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s