Annelie on asthma, humor, and the world.

I blog so that you can learn. Asthma is a handicap possible to overcome with Your help, learn why. Search the Testimonies, Go Fragrance Free archive and product testing.Collected knowledge through many years. Read "About site..". for more information.

Hørsel og høreapparat

Leave a comment

Hørsel og høreapparat

Og å bli overlatt til seg selv i oppveksten

Jeg har vært hørselskadet siden jeg var 6-7 år, det skjedde da jeg ble smittet med hjernehinnebetennelse, og hørselen på mitt høyre øre ble alvorlig skadd.

Tiden på sjukehuset og tiden før husker jeg ikke stort av, barndommen er i glemmeboka, og det eneste jeg husker fra tiden på sjukehuset er 41°C eller mer i feber, ryggmargsprøve, at jeg var så sjuk at jeg såg tredobbelt, tre gardinstenger og tre mamma, at jeg sa det til mamma og at det da ble fart på legene er jeg blitt fortalt i ettertid. Farmor har fortalt at det er snekken i øret som tok støyten. Innviklet visst, jeg vet ikke noe. Men jeg er en av de heldige, jeg overlevde, jeg kan gå og jeg er oppegående, det jeg mistet var hørsel, det er visstnok vanlig har jeg lest. Jeg husker at jeg var på noen hørselkontroller. Jeg fikk sitte i et rom med vegger kledde med brune plater med hodetelefoner på hodet og trykke på en knapp når jeg hørte lyder. Utfallet av de testene vet jeg inget om. Jeg fikk ingen høreapparat som barn, ingen hjelpemidler, ingen støtte, min hørselskade ble ikke snakket om, ikke snakket med meg om, jeg ble forlatt til meg selv med det. Jeg vokste opp og opplevde meg selv som et normalt barn, jeg oppfattet ikke meg selv som handikappet, det ble jo aldri nevnt, men jeg var mye aleine, og satt mye ensom og var utenfor i store grupper, da forstod jeg nok ikke alltid at en del av grunnen var at jeg ikke hørte og derfor ikke kunne delta, noe jeg jo ser i dag og fortsatt sliter med i lokaler med mye prating og bakgunnslyder, men da man er liten vet man jo ikke slik, det er noe man lærer.

I skolen satt jeg alltid lengst bak. Det er jo egentlig verst tenkelige plassen å sitte om man skal høre. Benker og stoler som skraper og slår, lærer skal overrøste elever, og lyder fra gangene utenfor. 

Jeg er også i tvil om lærerne var klar over min hørselskade, det ble jo aldri snakket om, og da jeg heller aldri ble sendt til en hørsellege som kunne hjelpe meg med å finne måter å bedre situasjoner og hva å tenke på for å bedre hverdagen gikk jeg i min ungdom hørselskadet uten å vite hva jeg kunne gjøre for å få det bedre. Mye var jeg nok ikke klar over at jeg gikk miste om. Det du ikke hører vet du ikke om at du har misset. 

Nå skal ikke det tolkes som at jeg er døv, det er jeg ikke, jeg hører og jeg fikk for få år siden vite av min nye hørsellege at hørselen på mitt venstre øre er helt normal og at jeg oppfatter lyd på 20 dB lett på den siden, det er på høyre øre at jeg er alvorlig hørselskadet. På høyre øre fortalte hun at jeg må ha 90 dB inn på øret for å engang begynne å oppfatte lyd på det øret. Nivået for skadelig lyd i arbeidssamenheng er satt på en grense over 75dB. Uten høreapparat hører jeg ingenting på det høyre øret.

Det er litt rart å tenke på at hørselvården lot meg gå hele oppveksten uten hjelpemidler, hjelp og støtte. Når jeg tenker på hvor isolert jeg var i sosiale sammenhenger, og hvor lite de voksne skjønte av det hele, er det rett og slett uansvarlig. For hvor kjekt er det å sitte i et hjørne og ikke høre alt i et støyet lokale da andre leker? Det er like lite kjekt i dag når jeg går steder og lydnivået i lokalet drukner talen, og man kjenner seg som man sitter aleine på en øy, til tross for alle mennesker rundt seg som prater sammen og ler. Men det er kanskje verre å håndtere når man er liten og bare kjenner seg utenfor. Ja man kjenner seg utenfor nå også, og får mest lyst å gå hjem etter en stund.

En situasjon jeg husker fra tenårene er da jeg var på besøk hos en venninne i Mellom-Sverige, vi var på fest på skolen, det var dans i lokalene der. På festen var en gut jeg var veldig gla i, jeg hadde hatt øynene på ham lenge, og håpte jo på at han skulle være gla i meg også. Dette var da jeg var 15-16 år. Han var litt stillferdig av seg og sa ikke så mye. Ved et tilfelle satt han i et trappetrinn, musikken spilte veldig høyt, jeg husker det var 99 Luftballons, helt plutselig sa han noe. Selvfølgelig på høyre side, og musikken var så høy at jeg hørte ingenting. Nå var musikken så høy at jeg var sjanseløs uansett, jeg hørte ikke hva han sa. Dette var jo før jeg fikk høreapparatet også, og før jeg ble mer selvbevisst på mitt eget hørselproblem. Da jeg ikke klarte høre hva han sa, gikk jeg. Etter det sa han ikke mer. Etterpå tenkte jeg en del på hva han sa? Men jeg traff ham ikke.

Som voksen unngår jeg lokaler med høy lydnivå om jeg går ut, og jeg omgåes heller i små grupper. En kveld på verandan er kos. Det er kjekkere og mer givende å omgåes når man hører hva de andre sier.

Det tok mange år før jeg fikk høreapparat. Langt opp i 20-årene. Jeg gikk gjennom mange situasjoner med mennesker som ble irriterte, og det gikk etterhvert opp for meg at jeg ble oppfattet som uinteressert og nonchalant, og ikke gjorde som jeg ble fortalt. Det toppet seg en gang jeg jobbet i skranken på et kontor, og en av de ansatte fløy ut av døra 10 meter unna rasslende med trenchcoaten over seg mens jeg satt og skrev på datamaskinen og gjorde jobben min. Vedkommende hadde tydeligvis gitt en beskjed i farta på vei ut som jeg ikke hadde hørt. Etterpå ble jeg kallet inn på teppet til sjefen og klaget på. Jeg skulle meldt en kunde som skulle komme, og han som gikk hadde gitt beskjed, hvorfor gjorde jeg ikke som jeg fikk beskjed? ble det sagt strengt. Du virker uintressert i jobben. Jeg har ikke hørt at noen har sagt noe, sa jeg. Men jeg sa det da jeg gikk, sa børsmegleren. Det hørte jeg ikke sa jeg. Jeg er hørselskadet sa jeg, jeg hørte ikke at du sa noe. Du må jo komme og prate med meg om du skal prate.

Det som skjedde den dagen fikk meg å forstå at jeg har et problem i forhold til andre mennesker når det gjelder hørselen. Jeg hørte av meg til det samme sjukehuset som jeg låg på da jeg var liten og mistet hørselen, og den samme hørselsentralen jeg gått hos før, for å høre meg for om det var noe hjelp å få.

Jeg er ikke uintressert og nonchalant, jeg har et hørselfel.

Damen jeg traff der viste meg inn på et rom som var helt annerledes enn det rommet jeg husker som barn, rommet var stort og hvitt, midt i rommet stod en stol, og rundt stolen stod en lang rekke lange, høye, sølvfargede høyttalere. I enden av rommet sto et skrivebord med datautstyr.

Jeg fortalte min historie til legen i korte ordalag og jeg fikk sette meg i stolen. Hun gav meg en knapp festet til en kabel, og festet noen hodetelefoner til hodet mitt. 

” – Trykk på tasten når du hører lyd.” sa hun.

Og jeg satt der på stolen og trykket på alle lyder jeg oppfattet.

Da vi var ferdig såg hun på meg. Vet du, vi skal prøve en en sånn, sa hun, og koblet et høreapparat til datamaskinen. Og så satte hun høreapparatet i mitt høyre øre.

” – Hvordan er det?” sa hun.

Og så spilte hun noe i høyttalerene.

” – Jeg hører! ” sa jeg.

Og der satt jeg og følte jeg fikk tilbake igjen den andre halven av hodet mitt. Jeg kunne høre! Det er en ubeskrivelig følelse. Jeg hadde gått hele oppveksten uten å høre på høyre side. Jeg opplevde en ubeskrivelig lykke og følelse av å få tilbake halve meg.

“- Du har hørselrester på høyre øre.” sa hun. “Vi skal lage et høreapparat til deg.” sa hun.

Og jeg fikk mitt høreapparat, og for første gang i mitt liv kunne jeg ligge på venstre side i sofan og se på TV og høre hva de sa!

For første gang i livet kan jeg sitte med to personer, en på hver side, og slippe vri hele overkroppen for å høre den på høyre side.

For første gang kunne jeg sitte i kantina på jobben og høre hva de andre sa mens de skar maten sin mot tallerkenene, skramler med bestikk og glass og mye prating (bakgrunnslyder).

Den hjelper også i situasjoner der det er bråkete omgivelser, til en viss grad, blir det for mye drukner lyden. Men det er en velsignelse å ha.

Jeg forstår ikke de som ikke bruker apparatene sine.

Jeg måtte vente til langt opp i 20 årene før jeg fikk mitt. 

I bunn og grunn er det jo skandale, men jeg er ikke bitter, jeg velger å være lykkelig over å endelig få høre.

Og nå har teknikken gitt meg et digitalt høreapparat. Det piper ikke da det løsner litt fra øret slik det gamle gjorde, det suser bare litt, og lyden er mye bedre. 
Neste gang jeg skal bytte apparat skal jeg be om et vanntett, det finns det nå, og det er jo kjekt om man kantrer med kanoen eller er og bader.

I dag var jeg og kjøpte et nytt headset til min mobil, det er dessverre et gjentagende problem når man som meg er hørselskadet på et øre og bruker høreapparat på et øre.

Det finnes teknikk til høreapparater for å kunne bruke høreapparatet som handsfree til mobilen. Jeg fikk prøve ut en sånn, men dessverre fungerte ikke det med min hørsel, jeg hører for dårlig. Og min hørsellege sa det at hun trodde det ikke ville fungere men at hun ville la meg prøve. Alt jeg hørte var en meget svak musepip på det beste om det var helt stille i rommet, ved minste bakgrunnslyd hørte jeg ikke noe. 

De headset som følger med mobiler er tradisjonelt konstruert slik at mikrofon og reglasje sitter på høyre kabel, det er to hodetelefonpropper. De senere år har det vært veldig populært med formstøpte propper. For meg betyr det at jeg ikke kan flytte den høyre proppen med mikrofon og reglasje til mitt venstre øre fordi den passer ikke der.

Dette skjedde meg da jeg var på padletur og kantret i Lofoten og min mobil for på havet og forsvant, og jeg måtte selvfølgelig kjøpe meg en ny mobiltelefon. Da jeg åpnet pakken til den nye telefonen (for øvrig den jeg taster på nå) og skulle prøve hodetelefonene som fulgte med ble jeg både trist, opprørt, diskriminert, og arg. De var formstøpt, og ubrukelig, jeg hadde kjøpt en mobil for mange tusen kroner og satt uten handsfree til den, skulle jeg måtte kjøpe ekstra? jeg har jo betalt i dyre månner for telefonen, kjente jeg. Jeg hadde fortsatt den gamle kabelen til min gamle telefon jeg mistet, den var ikke formstøpt, og jeg hadde klippet av den ene proppen og brukte bare den høyre på venstre side, den fikk duge, og jeg har brukt den fram til nå, men den var hvit en gang og nå er lyden dårlig i mikrofonen. 

Jeg fant i dag 

Her sitter dok mikrofonen langt fra ansiktet, jeg er litt undrende om folk oppfatter tale når mikrofonen sitter så langt ned på brystet? Og det går ikke å justere lydnivået på den på kabelen, det er et minus. Nesten 500 kr. Og så ligger originalkablene til mobiltelefonen i boksen ubrukt pga dårlig konstruksjon.

De nye hodetelefonene til 500 kr har jeg handikaptilpasset selv, som jeg bruker, jeg klippet av den høyre høyttaleren og teipet kabelen med sølvtejp.

Det funker men poenget er jo at jeg skal ikke måtte kjøpe ekstra utstyr, det burde finnes en slik til telefonen å velge for oss som trenger det.

De som lager hodetelefoner til mobiltelefoner må tenke på oss som bruker høreapparat på et øre, vi må kunne bruke det utstyret som følger med telefonen. Vi betaler jo for det.

Det som gjorde at jeg skrev dette innlegget i dag er egentlig at jeg satt og prøvde de nye hodetelefonene. Jeg skulle teste ut om lyden i høyre og venstre propp er lik eller forskjellig, gjennom årene har jeg nemlig opplevd at noen produsenter legger mer diskant i den ene, ikke spør meg hvorfor det er slik, men disse virker det som det er samme lydbilde i begge. Heldigvis, fordi planen er å kutte den ene kabelen og tejpe enden til den andre kabelen sammen med den andre, jeg trenger jo ikke to propper. Da jeg satt her og prøvde de tok jeg på gøy og tok ut høreapparatet av øret, så satte jeg på musikk. Jeg satte proppen først i venstre øre og hørte jo fin stereolyd (ingen propp i høyre), så flyttet jeg proppen til høyre øre for å høre om jeg kunne høre noe musikk? Stille som i graven. Jeg hørte ingenting.

Det er fantastisk at man kan gå fra å ikke høre noe, til å kunne høre, ved å få et lite høreapparat. 😍

Men husk at et høreapparat kan aldri erstatte et friskt øre, det er kun et hjelpemiddel.

Jeg har opplevd gjennom årene, og opplever fortsatt av og til å bli missforstått fordi jeg ikke har hørt, jeg har til og med opplevd å bli kallet hurpe fordi jeg ikke hørte riktig, tross at jeg sa jeg ikke hørte. 

Med årene har jeg lært å være åpen med min hørselskade, jeg har lært å snakke åpent til folk jeg treffer og si det til de med en gang sånn at de vet det, det fungerer jo i hvert fall med de man møter mer privat. Å være åpen om det forebygger misforståelser. Jeg er ikke redd å si jeg hørte ikke hva du sa nå. Det er i hvert fall bedre enn å bli oppfattet som dum fordi man svarer feil.

Dok er det jo fortsatt dem man møter som man ikke har like lett å informere hele tiden, som de man ikke kjenner. Som i butikker, restauranter, offentlig transport eller andre arenaer.

Så kjære deg som snakker til folk. Snakk med personen ansikt til ansikt, og gir du en beskjed ikke gi den på vei ut av døren, ikke med ryggen til, ikke fra et annet rom, ikke mens vann spyler, stoler skraper, penner eller noe lager størende lyder, prate med hverandre ansikt til ansikt. Du vet aldri hvem som hører dårlig. Hørselskader er usynlige handikap.

Annelie 

Author: Annelie

I like canoeing, photographing, friends, movies, food, humor, and going on trips. I dislike rudeness, dishonesty, violence, nastyness, and people not caring for others. I do not drink much, I do not smoke and I do not do drugs. I love friends who are kind to me and stick with me. If you want to give me a gift, the best gift is to stop smoking and stop using fragranced products. Then you give me health and that dear friend, is the best gift a person can get. It is a gift of love. I got asthma and I am hearing disabled.

Please, leave a reply. / Legg igjen et svar. / Kommentera!

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s