Fresh air does not smell of fragrance

Frisk luft lukter ikke av parfyme.


Leave a comment

No more laundry detergent or smell

Research for better environment

“Tenants in Malmö Sweden now becomes the first in the world to test a technology that cleans clothes in cold water and no detergent. Laundry room installed in two high-rise residential Nydala in Malmo used by 70 tenants and has according to owner minimal environmental impact.
– No more buying laundry detergent and fabric softener and additionally wash machines with cold water. This is something that we are the first in the world to offer. It is clean and odor-free, says Magnus novel that is project manager at MKB. In the installed laundry room is a facility in a cabinet that filter the water and de-ionize it. When the deionized water come in contact with the fabrics in the washing machine breaking the ionic bond between the fibers and dirt.

MKB Fasighets AB has high hopes for the technology. Totally are washed six million washes in the property company laundries every year and to wash with cold water would give a very large energy savings. Detergent and fabric softener is no cost for the property, but also here the company sees many benefits as it would save the environment by creating less pollution, less packaging waste and less risk of allergies.
– We want to contribute to ecologically sustainable Malmö, says Magnus Röman. By testing this solution we hope to find one of the ways that can help us achieve our ambitious goals.

In the project, electricity consumption, water consumption and customer satisfaction will be measured during the six months that the company will then decide how to proceed.” aktuellhallbarhet.se

Read more here; (Swedish article):

http://www.aktuellhallbarhet.se/ar-tvatt-i-kallvatten-utan-tvattmedel-framtiden/

I wish this works out, it would be dandy!


Leave a comment

#Automatisering av #arbeidslivet, #krise og #arbeidsledighet – #1mai2016

Automatisering av arbeidslivet og krise

Jeg leser med grøss og gru om maskiner som tar over arbeidsoppgaver og hele yrker helt, jeg leser om en regjering som ikke tar arbeidsledigheten på alvor, og mange mennesker som blir arbeidsledige og bedrifter som må legge ned.

1mai2016

Jeg husker 1990-tallet i Sverige da det var lavkonjunktur, og begynnelsen av 2000 i Norge da mange bedrifter gikk omkull, spesielt i møbelindustrien. Folk slet og mange var uten arbeid, jeg var en av dem.

Det er lett å leve i troen at det løser seg, det er lett å leve i troen at det er ikke så farlig, eller i ukunnskap om at det er noe stort på gang. Det var nettopp ukunnskap som ble mitt problem i 1991 da jeg på grunn av lang vei til jobben, 4 timer tur retur med buss og tog, sa opp og søkte meg en annen jobb, jeg visste ikke da at lavkonjunkturen var på vei, og at det gode arbeidsmarked vi var vande til fra 1980-tallet var over. Jeg ble arbeidssøker og det varte ganske lenge. Ja, det var min feil ettersom jeg gamblet med å finne meg en jobb, men på 1980-tallet hvor jeg bodde da kunne man slutte i en jobb på fredagen og begynne i ny på mandag, jeg trodde det var sånn fortsatt. Grunnen til at jeg sluttet var at jeg sto opp før hanen og kom hjem etter at hanen hadde lagt seg, og jeg hadde inget liv, livet bestod i å jobbe, spise, reise og sove, fritid var fremmedord. Jeg hadde en fast jobb jeg gikk fra, og jeg fikk angre mange ganger min naivitet. Det var kun midlertidlige jobber å få, og det var få av dem, det var etter hvert hele 400 søkere på hver stilling, det likner det man leser om skjer nå på Vestlandet. Jeg søkte mange hundre stillinger, men i et arbeidsmarked der det er 400 søkere eller flere på en vaskejobb eller en butikkjobb, eller hvilken enn jobb som helst er det vanskelig å nå helt til topps, jeg kan se for meg arbeidsgiver sitte og skulle lese alle søknader, kanskje de bare orket å rydde toppen av bunken?

Jeg bestemte meg for å pugge og leste økonomi, og data mv i to år. Jeg begynte å jobbe på kontor.

2001 var det krakk i møbelindustrien, flere bedrifter måtte legge ned. Den gang jobbet jeg i et firma som solgte ferdig kuttet stoff til møbelfabrikantene, det var også et midlertidlig jobb, et svangerskapsvikariat. Da året var omme måtte jeg slutte og søke meg nye jobber, men da var det ikke jobber å finne. Da var det på den igjen…

Det å være arbeidssøker, hva gjør det med en?

Man går ut med håpet og troen i behold i starten, man har tro på at dette skal jeg greie! Jeg har mange gode evner og kunnskaper, jeg kan trå til og jeg er ikke redd for å ta i et tak! I kampen om å havne i smørøyet og konkurrensen med flere tusen andre søkere og flere hundre på hver stilling blir man etter hvert litt mindre optimistisk, man vet fortsatt at man kan, men enda lengre fram i tiden etter enda flere søknader senere blir man mindre optimistisk, til man står der og ikke har troen i det hele tatt. Man opplever å være udugelig, ikke ønsket, ikke sett, og uro over livet og økonomi, bolig, hele tilværelsen fyller dine tanker. Det å ha nok mat blir en hverdagsuro.

Nå jobber jeg i en bransje som er relativt trygg, jeg er bussjåfør og bussjåfører er det på generell basis mangel på slik at jobber er det ganske godt av, men der er likevel uroskyer på himmelen.

Anbud

Anbud: Det skjer at busskjøring blir splittet opp av fylkene slik at timeantallet for hver enkelt sjåfør i hver enkelt bedrift som vinner anbudene blir kuttet fra heltid til tvungen deltid. Det skjer fordi før anbudet kjørte alle både skoleruter, og vanlige ruter, men etter anbudet blir disse ruteformene skilt fra hverandre og lagt på forskjellige selskaper og det bli da ferre årsverk per ansatt i de forskjellige selskaper. Det skal visstnok ikke være lov men det skjer likevel. Anbud er ikke bare bra for arbeidsmarkedet. Det gir også uro blant arbeidstakerne om hvordan hverdagen vil bli framover. Anbud gir også mindre slingremånn for økonomi og arbeidsmiljø, både fysisk og psykisk. Det skal kuttes i centimeter og meter for å spare på materiellet, og arbeidsmiljøn blir lidende. Rutetider kuttes det også i for å spare noen kroner her og der, og arbeidsmiljøet blir lidende.

anbud-buss-tvungetdeltid-Skjermbilde

Stygg brutalisering av arbeidslivet

Glåmdalen avis: Stygg brutalisering av arbeidslivet

“KONGSVINGER: Nettbuss vant anbudet om lokal skolebusskjøring, men for en tredjedel av sjåførene har seieren en ekkel bismak. Hver tredje sjåfør må nå over i reduserte deltidsstillinger.

Dette skjedde også i Trøndelag ved anbud. Folk må ha en jobb og en inntekt som er å leve av, og i et arbeidsmarked som i tillegg er dårlig er dette en enda større katastrofe enn det er fra starten av. Det å tvinges til deltid og lavere lønn mot sin vilje har store økonomiske og sosiale konsekvenser. Hva med å beholde bolig? Mat for dagen? Klær på kroppen? Beholde bilen? Betale regninger? Ta vare på eventuell familie og barn for dem som har det? og i tillegg til dette kommer traumaet med å miste arbeid og å få en dårlige økonomi.

Automatisering av arbeidsplasser og yrker

Vi ser mer og mer om at roboter tar over arbeidsoppgaver, før var det mest farlige stillinger som ble automatisert og det var jo en positiv ting ettersom det gav et bedre arbeidsmiljø, og det var mennesker som styrte robotene. Nå ser man mer og mer at automatisering tar over hele stillinger, for eksempel kassadamen som blir erstattet av en automatisert selvbetjent kassa, skrankebetjeningen i hoteller blir utført av roboter, og det lanseres selvkjørende lastebiler og busser.

automatisertestillingerSkjermbilde

14 August 2015 The Guardian: “Nyheter av verdens første hotell bemannet av roboter, som åpnet i forrige måned i nærheten av Nagasaki, Japan (hvor ellers?), Gikk umiddelbart viral, noen av rapportene faktisk involverte et besøk. Jeg gikk sammen i forrige uke for å se om Henn-na hotellet levde opp til hypen.

Jeg kommer til 02:55. Alt er stille. Bak resepsjonen er en ubevegelig, men realistisk jente robot iført en krem jakke og en smirk. Hun har et skilt som sier “bare japansk”, så jeg nærmer en annen robot, dette designet, snodig, for å se ut som en velociraptor og idrett en sløyfe og en pikkolo lue. Jeg sier hei. Ingenting. Jeg vinker og han stirrer forbi meg, armene utstrakt men ubevegelig.

“Jeg har lyst til å sjekke inn, please” roper jeg, lurer på om robotene er stemmeaktivert. En dør åpnes mot høyre og en ekte levende menneske i en svart t-skjorte vises. “Innsjekking er 15:00″, sier han, og går tilbake til rommet sitt.” The Guardian

Sist uke leste jeg om automatiserte busser uten fører, riktignok går det ikke fortere enn ca 20 km for time og har en maks fart om 40 km for time og maks 12 passasjerer.

forerlosbussSkjermbilde

Autonome, dvs førerløse busser.

27.04.2016 BussmagasinetFremtiden er elektrisk, men også førerløs, skal en tro Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Han har prøvekjørt førerløse busser og tror på konseptet. Nå kommer snart den aller første Autonome bussen til Norge. Tanken med Autonome busser (førerløse) er at de skal hente deg der du er og kjøre deg til nærmeste kollektivknutepunkt. Bussene er mindre enn en normal bybuss og har en kapasitet på rundt 12 passasjerer. Den kjører helt førerløst og er elektrisk.” Bussmagasinet

Ved første blikk kan det nok virke som en flott ting med førerløse busser og lastebiler for publikum. men etter nå mer enn 8 år bak rattet på en buss vet jeg hvor ofte teknikk kan havere og bli feil på og uten noen som styrer skuta vil det garantert gå galet før eller siden, spørsmålet er bare når. Og en passasjerer som blir skadd er en for mye, enda verre 12 stykk, og så har vi de som ferdes langs veien som også kan bli skadd. Visst, et menneske kan feile, men en bussjåfør redder fler situasjoner i et yrkesliv enn hva vedkommende lager. Ulykkesstatistikken for buss er langt lavere enn for biler og annen persontransport. Sikkerhet er derfor ikke et argument.

Om vi ser på arbeidsmarkedet igjen da.

Automatiserte busser, lastebiler og andre stillinger i arbeidsmarkedet betyr direkte ferre ledige stillinger, og gir derfor direkte økt arbeidsledighet og dårligere betalingsevne og produktivitet for folk flest, også for produsentene fordi det er folk og ikke roboter som skal kjøpe varene og tjenestene. Ikke alle kan ha sine egne bedrifter med sine egne roboter, og som ble nevnt i artikkelen med hotellet (les hele) så er møtet med kunden en menneskelig sak:

“Ved hjelp av programvaren for ansiktsgjenkjenning, kom jeg inn på rommet mitt og finner på nattbordet Chu-ri-chan en søt liten elektronisk skapning. Hun vil slå på lyset i rommet og tilbyr værvarsler og telefonvekking. Hun vil også våkne etter å ha vært taus i en time og skremme livskiten ut av deg. Roboter spås kanskje bli fremtiden, men for hotellgjestfrihet kan roboter fremdeles ikke slå den menneskelige kontakten.” The Guardian

Bussjåføren gjør så mye mer enn bare kjører bussen fra A-B.

Bussjåføren

  • Selger billetter
  • Selger busskort
  • Gir råd om reiser og avganger
  • kontrollerer billetter
  • kontrollerer rabattbevis
  • om teknikken for betalingen ikke fungerer fikser sjåføren det
  • kjører bussen
  • er et menneskelig ansikt du møter
  • er samtalepartner med kunder som trenger det, en venn på veien for ensomme, en å snakke med, trøste og le sammen.
  • rydder bussen mellom kjøring og holder rent, plukker altså bosset ditt og tømmer bossbøttene
  • vasker bussen både utvendig og innvendig og sjår for at du sitter i en ren buss
  • retter opp seter
  • legger på kjetting, måke seg løs og strør ved behov
  • tar sikkerhetskontroll av bussen
  • sjekker og fyller drivstoff, kjølevæske, motorolje, spylervæske for god sikt
  • skifter pærer
  • ettertrekker hjulbolter og utfører enklere vedlikehold
  • tømmer og fyller tankene til toalettene i bussene, og sjår for at der er såpe og papir
  • sjår for at bussen er varm
  • rapporterer feil og mangler ved bussene
  • en bussjåfør har oversikt, og erfaring av kjøring i trafikk og avverger farer
  • en bussjåfør har kursing i førstehjelp og brannsslukking og trår til da noe skjer ombord og er pålagt å hjelpe om man kommer til et ulykkessted
  • og mye mer

Skal du få en førerløs buss å gjøre alt dette?

Rett til arbeid og godt liv

Å arbeide er ikke bare å ha en jobb å gå til for å få inn penger. Det er noe man gjør for å få et godt liv, både sosialt, økonomisk og verdiskapende.

Det grunnleggende og merverdiskapende får man ved å ha en jobb som er nok timer og godt betalt, man får penger til å betale for alt man trenger i livet, man får sosial kontakt med andre mennesker, man får kjenne at man duger noe til, at man har en verdi, at man gjør noe, ja ganske enkelt at man er vediful.

Det er også viktig at arbeidsmiljø er godt, at vi har ren luft å puste, at stress minimeres, at utstrekk på skift gjøres mindre uten å endre på timene – heltid skal være heltid, at doforhold for sjåfører bedres, at innemiljø bedres hva gjelder temperatur fra start til stopp, at rutetidene legges slik at det verner om arbeidsmiljø, sikkerhet, og mulighet for å holde rutene, at de som er ansvarlig for veiene gjør jobben sin enten det er kommuner eller vegvesen, at materiellet er godt egnet for stedet det skal kjøre, osv.

Retten til arbeid, rett til heltidsarbeid, rett til faste stillinger, rett til en lønn å leve av og nei til automatisering av stillinger der er unødvendig i sikkerhetsperspektiv, for å trygge arbeidsplasser og jobber til alle som trenger det.

/ Annelie


Leave a comment

Unprofessional

Dette viser i grunn hvilket nivå det ligger på. Puppebilder på et yrkeskjøretøy.

image

image

Noen vil sikkert hevde at det er jo bare en flott dame. Det er det ikke. Om det bare var for å vise en flott dame da kunne de laget et bilde av både en mann og en flott dame i arbeidsklær i arbeid sammen i bygge- og anleggsbransjen, det ville gi et profesjonelt inntrykk og I tillegg virke innbydende for kvinner som vil inn i bransjen. Dette her er som tatt ut av bladet Vi menn der damer er framstilt som puppefagre, kåte og dumme, som springer omkring nakne ute og er ikke representativt for kvinner. Det passer bedre på gutterommet. Hva slags profilering er dette? Det gir ikke inntrykk av profesjonelle kyndige fagpersoner. Inget seriøst firma kjører rundt med slik. Som kvinne ville jeg ikke bestille tjenester av et fima som er så useriøst overfor 50 % av populasjonen. De fleste vil gi et bilde av hva de kan i firmat for å gi et godt inntrykk og vise hva dem kan.

Hva står dette firma for? Hvilke verdier er det dem ønsker å formidle?

Er det transport, bygg og anlegg dem jobber med, eller formidling av nakne utfordrende pinupper?

Det gir et umodent, uprofesjonelt og useriøst inntrykk.

/ Annelie


Leave a comment

Hva sier Arbeidsmiljøloven AML? Varsling

“Varsling

Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

Arbeidsmiljøloven §§ 2-4, 2-5 og 3-6 regulerer arbeidstakers rett til å varsle.
Bestemmelsene skal bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold.

Arbeidsmiljølovens varslingsregler omfatter tilfeller der arbeidstaker varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen som arbeidstakeren blir kjent med gjennom arbeidsforholdet og som er eller kan være i strid med:
Lover og regler.
Virksomhetens retningslinjer.
Alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt.

Arbeidstakers rett til å varsle

Arbeidstaker har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
I noen tilfeller har imidlertid arbeidstaker også en plikt til melde fra.

Arbeidsgiver kan ikke påberope seg forsvarlighetskravet for å beskytte eller skjule straffbar, lovstridig, uetisk eller skadelig virksomhet.
Etter loven er det arbeidsgiver som har bevisbyrden ved påstand om at framgangsmåten ved varsling ikke har vært forsvarlig.

Arbeidstaker kan også si fra til tillitsvalgt, verneombud eller arbeidsmiljøutvalg.
Arbeidstaker har alltid rett til å varsle til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. Eksempler på slike myndigheter er Arbeidstilsynet, Økokrim, Skatteetaten, Konkurransetilsynet, Datatilsynet, Helsetilsynet og Miljødirektoratet.

Vern mot gjengjeldelse

Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler, eller som på andre måter gir til kjenne at han eller hun planlegger eller vurderer å varsle, er lovstridig.

Arbeidstaker som blir utsatt for ulovlig gjengjeldelse i forbindelse med varsling, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld.”

Les mer og finn linker til loven::
http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=92257


Leave a comment

Hva sier Arbeidsmiljøloven AML? Etter arbeidsskade

Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter

§ 2-1.Arbeidsgivers plikter
Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av denne lov blir overholdt.

§ 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt
(1) Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Les mer i link

Kapittel 4. Krav til arbeidsmiljøet

§ 4-6.Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne
(1) Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.

(2) Dersom det i medhold av første ledd er aktuelt å overføre en arbeidstaker til annet arbeid, skal arbeidstaker og arbeidstakers tillitsvalgte tas med på råd før saken avgjøres.

(3) Arbeidsgiver skal i samråd med arbeidstaker utarbeide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid i forbindelse med ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig. Arbeidet med oppfølgingsplan skal starte så tidlig som mulig, og planen skal være utarbeidet senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i fire uker. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver og arbeidsevne. Planen skal også inneholde aktuelle tiltak i arbeidsgivers regi, aktuelle tiltak med bistand fra myndighetene og plan for videre oppfølging. Arbeidsgiver skal sørge for at planen formidles til sykmelder så snart den er utarbeidet, og senest etter fire uker. Arbeidsgiver skal videre sørge for at oppdatert plan sendes til Arbeids- og velferdsetaten senest en uke før dialogmøter som Arbeids- og velferdsetaten innkaller til, jf. folketrygdloven § 25-2 tredje ledd.

(4) Arbeidsgiver skal innkalle arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen senest innen sju uker etter at arbeidstaker har vært helt borte fra arbeidet som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende, med mindre dette er åpenbart unødvendig. For arbeidstaker som av samme årsaker er delvis borte fra arbeidet, skal et slikt møte holdes når arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder anser det hensiktsmessig. Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstakeren alene, ønsker det, skal sykmelder innkalles til dialogmøtet. Dersom det foreligger ekstraordinære forhold knyttet til sykmelders arbeidssituasjon, kan sykmelder fritas fra plikten til å delta i dialogmøtet. Arbeids- og velferdsetaten, bedriftshelsetjenesten og andre relevante aktører kan innkalles dersom arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker det. Det samme gjelder andre relevante aktører, likevel slik at helsepersonell som behandler eller har behandlet arbeidstaker ikke kan kalles inn dersom arbeidstaker motsetter seg det.

(5) Arbeidsgiver skal kunne dokumentere hvordan bestemmelsene om oppfølgingsplan og dialogmøte har vært fulgt opp, herunder hvem som har vært innkalt til og har deltatt i dialogmøte.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

Kapittel 5. Registrerings- og meldeplikt, produsentkrav mv.

§ 5-1.Registrering av skader og sykdommer
(1) Arbeidsgiver skal sørge for registrering av alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid. Det samme gjelder sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen.

(2) Registeret må ikke inneholde medisinske opplysninger av personlig karakter med mindre den opplysningene gjelder har samtykket. Arbeidsgiver har taushetsplikt om opplysninger om personlige forhold i registeret.

(3) Registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljøutvalg.

(4) Arbeidsgiver skal føre statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom etter nærmere retningslinjer fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven § 25-2 første ledd.

§ 5-2.Arbeidsgivers varslings- og meldeplikt
(1) Dersom arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet ved en arbeidsulykke, skal arbeidsgiver straks og på hurtigste måte varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet. Arbeidsgiver skal bekrefte varselet skriftlig. Verneombudet skal ha kopi av bekreftelsen.

(2) Departementet kan gi forskrift om at slikt varsel skal gis også i andre tilfeller.

(3) Departementet kan gi forskrift om at arbeidsgiver skal gi melding til Arbeidstilsynet om:

a) arbeidsulykke som det ikke kreves varsel om etter første eller andre ledd, herunder akutt forgiftning, og tilløp til slike ulykker,

b) sykdom som er eller kan være forårsaket av arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om omfanget og gjennomføringen av varslings- og meldeplikten etter denne paragraf.

§ 5-3.Leges meldeplikt
(1) Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om at arbeidstaker lider av en yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4, eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet.

(2) Dersom arbeidstaker gir sitt samtykke, skal arbeidsgiver underrettes om sykdommen.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om omfanget og gjennomføringen av meldeplikten, herunder at den skal omfatte nærmere angitte sykdommer som kan antas å skyldes arbeidets art eller forholdene på arbeidsplassen.

Les hele loven og endringer https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/


Leave a comment

Hva sier Arbeidsmiljøloven? Kjemikalier

§ 4-5.Særlig om kjemisk og biologisk helsefare

(1) Ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale skal arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag. Kjemikalier og biologisk materiale skal fremstilles, pakkes, brukes og oppbevares slik at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare.
(2) Kjemikalier og biologisk materiale som kan innebære helsefare, skal ikke brukes dersom de kan erstattes med andre eller med en annen prosess som er mindre farlig for arbeidstakerne.
(3) Virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av kjemikalier eller biologisk materiale.
(4) Virksomheten skal føre kartotek over farlige kjemikalier og biologisk materiale. Kartoteket skal blant annet opplyse om fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling. Beholdere og emballasje for kjemikalier og biologisk materiale skal være tydelig merket med navn, sammensetning og advarsel på norsk.
(5) Arbeidstilsynet kan i det enkelte tilfelle helt eller delvis gjøre unntak fra reglene i denne paragraf i forbindelse med forsknings- og analysearbeid e.l.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf, og kan herunder bestemme at det skal føres register over arbeidstakere som eksponeres for bestemte kjemikalier eller biologisk materiale.

(7) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk, registrering, vurdering, godkjennelse, rapportering, informasjon, begrensning og annen behandling av kjemikalier.

Les hele loven og oppdateringer https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/